Destruktiv ledelse i toppidrett. En kvalitativ undersøkelse av toppidrettsutøveres erfaringer knyttet til forekomsten og effekten av destruktiv ledelse i sine idretter

Abstract

Studiens hensikt har vært å belyse hvordan destruktiv ledelse kan forstås i toppidrett, med vekt på destruktiv treneratferd og konsekvenser det har for utøvere. For å undersøke dette har det blitt gjennomført dybdeintervju med 8 toppidrettsutøvere i lagidrett på internasjonalt eller øverste nasjonale nivå.

Resultatene avdekker flere former for destruktiv treneratferd innenfor toppidrett. Disse deles inn i fire kategorier, som på ulikt vis oppleves destruktivt ovenfor utøvere. Felles for kategoriene er at de enten har negativ effekt på utøvere som medmennesker, med vekt på respekt og hensyn, eller negativ effekt på de som idrettsutøvere, med vekt på sportslige kriterier for utvikling, prestasjon og resultat.

Studien viser også at treneratferd alene ikke kan avgjøre hvorvidt en ledelsesprosess, i det store og hele, faktisk har negative konsekvenser for utøvere. Faktorer som respekt, tillit og kommunikasjon i relasjonen med trener, samt tilhørighet, kultur og tidligere erfaring viser seg å kunne regulere opplevelsen og effekten av destruktiv treneratferd på utøvere. Studien underbygger derfor en viktig distinksjon mellom ledere (representert ved trenere) og ledelse (prosessen som helhet).

Funnene viser avslutningsvis hvordan et fokus på konsekvenser for utøvere alene kan ha implikasjoner ved at toppidrettens konkurransepregede natur gjør at destruktive ledelsesprosesser legitimeres innad i kulturen. Dette som følge av toppidrettens sentrering rundt ytre konsekvenser, som prestasjon og resultat, fremfor indre konsekvenser, som motivasjon og trivsel. Det kan resultere i at uheldige ledelsesmønstre danner seg, som både kortsiktig og langsiktig kan få potensielle negative konsekvenser for utøvere.

Derfor presenterer denne studien en dynamisk modell som forklarer hvordan destruktiv ledelse kan forstås som en ledelsesprosess, der atferd og regulerende faktorer i et gjensidig samspill kan skape både positive og negative konsekvenser ut av samme ledelsesprosess. Til slutt peker studien på flere forhold som kan gi nyttige bidrag inn i den videre forskningen for å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til destruktiv ledelse i idrett.

The purpose of this study was to examine the prevalence and effects of destructive leadership in elite sports, with emphasis on destructive coaching behaviour and the consequences they can provide for athletes. The study is based on in-depth interviews with eight elite sport athletes in team sports at international or top national level.

The results show key findings that reveal several forms of destructive behaviour within elite sports, which can appear in four different categories that are differently experienced destructively towards athletes. They are characterized by either having a negative effect on athletes as persons, with an emphasis on respect and consideration, or a negative effect on them as athletes, with an emphasis on sporting criteria for development, performance, and team results. However, the study also shows that coaching behaviour does not capture the complexity of destructive leadership and therefore cannot determine whether a leadership process, by and large, has a negative impact on athletes. Factors such as respect, trust, and communication with the coach, as well as affiliation, culture and previous experiences prove to regulate the perception and effect of destructive coaching behaviour on athletes. The study therefore supports an important distinction between leaders (represented by coaches) and leadership (the process of leading).

Finally, the study shows how an understanding of destructive leadership that centres around athlete consequences can have implications in that the competitive nature of elite sports risks leading to destructive leadership processes being legitimized within the culture, based on its centring around external consequences such as achievement and team results, rather than internal consequences such as motivation and well-being. This can result in the formation of unfortunate leadership patterns, which can have potentially destructive consequences for athletes in short and long term.

In conclusion, this study presents a dynamic model that explains how destructive leadership can be understood as a leadership process, where coaching behavior and regulating factors in interaction can create both positive and negative consequences for elite sport athletes. As a closing statement, the study points to several factors that can make useful contributions to further research to increase the knowledge base related to destructive leadership in elite sports.