Avveiningshensyn i norsk sikkerhetspolitikk: Hvordan kan norsk deltakelse i NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence (EFP) i Litauen tenkes å påvirke balanseringen mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland, og mellom overforpliktelse og underforpliktelse i NATO?

Abstract

Endringen i den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands annektering av Krim i 2014 skapte en renessanse for den tradisjonelle norske tilnærmingen til sikkerhetspolitikk. I NATO førte situasjonen til en dreining fra krisehåndtering og operasjoner out of area tilbake til kollektivt forsvar og avskrekking i NATOs eget kjerneområde. Dette innbefattet opprettelsen av Enhanced Forward Presence i form av et forsterket multinasjonalt nærvær i Polen og de baltiske statene.

Norge har deltatt med styrkebidrag til EFP i Litauen siden oppstart i 2017 og det er her det for tiden befinner seg flest norske soldater på utenlandsoppdrag. Til tross for det tidvis tydelige norske fotavtrykket i Litauen har det blitt gjort få analyser av hvordan deltakelsen kan påvirke norsk sikkerhet. Med Johan Jørgen Holsts sitt analytiske balanseparameter avskrekking vs. beroligelse, og Glenn Snyders alliansepolitiske sikkerhetsdilemma entrapment vs. abandonment søker derfor oppgaven svar på to relaterte forskningsspørsmål (i) Hvordan kan det norske bidraget i Enhanced Forward Presence tenkes å påvirke balansen mellom avskrekking og beroligelse i Norges forhold til Russland? Og (ii) Hvordan kan det norske bidraget i Enhanced Forward Presence tenkes å påvirke balansen mellom overforpliktelse og underforpliktelse i NATO?

Inspirert av Glenn Snyders sammensatte sikkerhetsdilemma diskuteres det om det kan være «spill-over» virkninger mellom de to balanseparameterne som følge av eventuelle direkte effekter av det norske engasjementet i EFP. Analysen er en kvalitativ casestudie. Studien gjennomføres med utgangspunkt i et rammeverk som bygger på to ulike sikkerhetspolitiske fagdebatter: den ene hvordan man overfor motstandere søkere å balansere avskrekking med beroligelse, og den andre hvordan man i alliansepolitikken prøver å balansere faren for overforpliktelse i byrdefordelingen, med faren for underforpliktelse, og risikere marginalisering.

Med bakgrunn i de operasjonaliserte virkemidlene for avskrekking og beroligelse finner oppgaven at det norske bidraget til EFP kan ha både beroligende og avskrekkende effekt. Nettovirkningen av det norske bidraget påvirker ikke balansen i særskilt grad, men svakt i retning avskrekking i Norges relasjon til Russland Med utgangspunkt i de operasjonaliserte indikatorene for byrdefordeling viser oppgaven at Norge fremstår tydelig forpliktet til NATO ved sin deltakelse i EFP. Samtidig er risikoen for entrapment liten, da deltakelsen tilsynelatende er i tråd med norske sikkerhetspolitiske interesser. Konklusjonen er at deltakelsen i EFP påvirker balansen i retning forpliktet, på grensen til «overforpliktet», i NATO, da operasjonen er ressurskrevende for et lite land.

I forbindelse med mulige spill-over virkninger mellom de ulike balanseparameterne finner oppgaven at Norges tydelige forpliktelse til EFP bidrar til å skape mer spenning mellom NATO og Russland, noe som ser ut til å øke spenningen mellom også Norge og Russland. Samtidig finner oppgaven at den bilaterale dialogen mellom Norge og Russland i forbindelse med deltakelsen, samt at Norge takket nei til å stille som rammeverksnasjon i EFP, kan bidra til å motvirke de negative effektene av det sammensatte sikkerhetsdilemmaet.

The change in the security situation caused by the Russian annexation of Crimea in 2014, created a renaissance for the traditional Norwegian approach to security policy. In NATO, the situation led to a shift from crisis management and operations out of area, back to collective defense and deterrence in NATO's core area. For the first time in years, both Norway and NATO talked about deterring a specific opponent; Russia. At the Warsaw Summit in 2016, NATO decided to launch measures to deter Russia. This included the creation of an Enhanced Forward Presence (EFP), taking form of rotational multinational presence in Poland and the Baltic states.

Norway has participated in the NATO-led coalition operation EFP, in Lithuania since 2017 and this is where there currently are most Norwegian soldiers abroad. However, there is still limited research carried out on how the participation in EFP can affect Norwegian security policy. This thesis seeks to answer two interrelated research questions: (i) How the Norwegian participation in Enhanced Forward Presence affects the balance between deterrence and reassurance in Norway’s relationship with Russia, and (ii) How the Norwegian participation in Enhanced Forward Presence affects the balance between the fear of abandonment and the fear of entrapment in NATO. But also whether there may be "spillover" effects between the two balance parameters as a result of any direct effects of the Norwegian involvement in EFP.

The thesis takes shape of a qualitative case study. The analytical framework used in the study is based on two different security policy debates. First, a debate on how states seek to balance deterrence with reassurance of an opponent in their security policy. Second, a debate on how states within an alliance balance the danger of overcommitment in the burden sharing, with the danger of under commitment (free riding) and risking marginalization by the alliance.

The main findings show that the Norwegian participation in EFP has both deterrence and reassurance effects. The issue at hand is so complex that the devil is in the details. However, the study concludes that the net effect of the participation balances marginally towards deterrence in Norway’s relationship with Russia.

Based on the indicators operationalized for burden sharing, the results show that Norway displays strong signs of commitment with its contribution to EFP. The risk of entrapment is low, as the participation is in terms with key Norwegian security concerns. Still, the participation balances slightly towards over commitment and the fear of entrapment, due to the contribution being resource-intensive.

Concerning the potential spillover effects, the study concludes that Norway with its strong commitment to EFP partially contributes to more tension between NATO and Russia, and as a result enables more tension between Norway and Russia “at home”. At the same time, the study finds that the bilateral dialogue between Norway and Russia concerning the Norwegian involvement in EFP, and the fact that Norway declined to contribute as a framework nation, can help counteract the negative effects.