IDRETT FOR ALLE? Sosial ulikhet og idrettsdeltakelse En analyse basert på datamateriale fra elever i ungdomsskolen og videregående skole i Norge.

Abstract

Sammendrag Formålet med denne studien var å belyse sosial ulikhet i den organiserte barne- og ungdomsidretten i Norge. Særlig tok jeg sikte på å undersøke hvordan sosial ulikhet påvirker deltakelse i idrett. Sosial ulikhet er målt gjennom barn og unges sosioøkonomiske status. Denne ble fanget opp på bakgrunn av foreldrenes sosiale-, økonomiske- og kulturelle kapital. Metoden som ble brukt var logistisk regresjonsanalyse med datasettet «Ungdata 2010-15». Data fra 2014-2015 er brukt i studien. «Ungdata» er en undersøkelse blant elever på ungdomsskole og i videregående skole over hele landet. Utvalget besto av 8.-9.-og 10. klasse i ungdomsskolen og vg1, vg2 og vg3 i videregående skoler. Analysene besto av multippel logistisk regresjonsanalyse (N= 81068). Resultatene viser at sosial ulikhet har betydning for barn og unges deltakelse i organisert idrett. De med høy sosioøkonomisk status har høyest odds for å delta i organisert idrett (noe som også støtter tidligere forskning, Seippel, Strandbu & Sletten, 2011; Strandbu, Gulløy, Andersen, Seippel & Dalen, 2017). Men et interessant funn er også at barn og unge fra familier med lavest sosioøkonomisk status har høye odds for å delta i idrett. Studien viser i tillegg at foreldreforhold har stor betydning for deltakelse (OR=1,33) og foreldrenes utdanning har positiv sammenheng med deltakelse i idrett. Med nærhet til anlegg har barn og unge høye odds for å delta i idrett (OR=1,30). Det å være med venner har sterk positiv sammenheng med idrettsdeltakelse. Alle svarkategoriene i dummysettet "venner" har høyere verdi enn referansekategorien, er ikke med jevnaldrende. De sterkeste alternativkategoriene er: nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med (OR=1,63) og en vennegjeng som holder sammen (OR=1,54). Jenter har lavere odds (OR=0,62) for å delta i idrett enn gutter, og oddsen for å delta synker hvert år med økende alder fra 8.klasse i ungdomsskolen (referansekategori) til vg3 på videregående (OR= 0,25). Resultatene viser også at barn og unge i ressurssvake familier i stor grad er underrepresentert på idrettsfeltet, noe som kan skyldes ulike forhold, men det kan tyde på at mangel på økonomisk-, og/eller kulturell- og sosial kapital fører til direkte og indirekte ekskludering.

Sannsynlighetsberegning for idrettsdeltakelse (oppgitt i prosent) når familiens sosioøkonomiske status og foreldrenes utdanning først er satt til høy, deretter til lav: 8,klasse vg3 gutt jente gutt jente

Høy sosioøkonomisk status, høy utdanning 80 72 50 38 Lav sosioøkonomisk status, lav utdanning 59 46 25 17

Konklusjonen er at sosial ulikhet virker å ha betydelig effekt på barn og unges deltakelse i organisert idrett. Funnene samsvarer med tidligere forskning (Bakke, Solheim & Hovden, 2016; Myrli & Mehus, 2015; Seippel, Strandbu & Sletten, 2011; Strandbu, Gulløy, Andersen, Seippel & Dalen, 2017). Sammenhengen mellom deltakelse i idrett og sosial ulikhet, kan være avhengig av hvordan idretten blir utformet og gjennomføres. Denne studien støtter opp om Strandbu et. al. (2017) som hevder at endringer i norsk idrett vil komme til å gi store utfordringer i årene fremover om man vil ha bred deltakelse. Studien er derfor et bidrag for å tilrettelegge organisert idrett slik at alle har mulighet til å delta uavhengig av sosioøkonomisk status.

Summary The purpose of this study was to shed light on social inequality in organized child and youth sports in Norway. In particular my aim was to examine how social inequality affects participation in sports. Social inequality is measured through the socioeconomic status of children and young people. This was captured on the basis of the social, economic and cultural capital of the parents. The method used was logistical regression analyses with the dataset "Ungdata 2010-15". Data from 2014-2015 are used in the study. "Ungdata" is a survey among middle school and secondary school students across the country. The children and students are from the 8th, 9th and 10th grade in the middle school and from vg1, vg2 and vg3 in secondary school. The analysis consisted of multiple logistical resression analyses (N=81068). The results swow that social inequality has an impact on children and young people`s participation in organized sports.Those with high socioeconomic status have the highest odds in participating in organized sports (which also supports previous research Seippel, Strandbu & Sletten, 2011; Strandbu, Gulløy, Andersen, Seippel & Dalen, 2017). An interesting finding is that children and youth of families with lowest socioeconomical status have highest odds of participating in organized sports. In addition, the research shows that family relations play a big role in participation (OR=1,33), and the parents education have positive correlations with participation in organized sports. Having sports facilities nearby increases the odds of children and youth to participate (OR=1,30). To be together with friends have strong positive correlation to organized sports participation. Every answercategories in the dummyset "friends" have higher value than the indicator, "not participating with friends". The strongest alternative categories are: random mix of friends (OR=1,63) a group of (close) friends sticking together (OR=1,54). Girls have lower odds (OR=0,62) of participating than boys, and the odds of participating decrease every year from 8th grade in middle school (reference category) to vg3 in high-school (OR= 0,25). The results also show that children and young people in resource-poor families are largely underrepresented in the field of organized sports, which may be due to different conditions, but it may indicate that a lack of economic, and/or cultural and social capital leads to direct and indirect exclusion. Probably calculation for sports participation (stated in percent) when the family`s socioeconomic status and parental education are first set to high, then to low:

13-15 years 16-18 years boys girls boys girls

High sosioeconomic status, higher education 80 72 50 38 Low sosioeconomic status, lower education 59 46 25 17

The conclusion is that social inequality seems to have a significant effect on childrens and young people`s participation in organized sports. The findings are consistent with previous research (Bakke, Solheim & Hovden, 2016; Myrli & Mehus, 2015; Seippel, Strandbu & Sletten, 2011; Strandbu, Gulløy, Andersen, Seippel & Dalen, 2017). The connection between participation in sports and social inequality may depend on how sports are designed and conducted. This study supports Strandbu et. al. (2017) which argues that changes in Norwegian sports will present major challenges in the years ahead if one wants wide participation. The study is therefore a contribution to facilitating organized sports so that everyone has the opportunity to participate regardless of socioeconomic status.