"Great Expectations": The Potential of Informal and Formal Organization to Promote Resilience and Educational Equity within Bounded Spaces

Abstract

Denne oppgavens tema er risiko og resiliens blant barn, med et fokus på faktorer som befinner seg utenfor individet og familien. Med en individ - og familiefokusert litteratur på risiko og resiliens blant barn som utgangspunkt, utforsker denne oppgaven potensialet for risiko of resiliens som ligger i den lokale konteksten barns oppvekst tar sted innenfor. Dette blir utforsket gjennom å sammenligne faktorer på individ-, familie- og nærmiljø-nivå som predikerer økt/senket mental velvære og opplevd håndtering av skolehverdagen blant barn fra tre skoler i Nordby. Skolene er lokalisert i forskjellige sosioøkonomiske kontekster, hvor forskjellene imellom dem er i oppgavens fokus.

Denne oppgaven har en interesse i to faktorer tilknyttet barns nærmiljø. Den første faktoren er den potensielle kapasiteten til å redusere risiko mot barns velferd som ligger i skolenes organisering. Den andre faktoren er hvordan uformell organisering imellom aktørene i områdene kan fremme eller hindre sosial inklusjon og velferd internt i området. Dette blir utforsket gjennom et komparativt case-design, med et fokus på hvordan område relaterte faktorer kan forminske eller forstørre potensielle risikoer mot barns mentale velvære og deres opplevde evne til å håndtere skolehverdagen. Robust lineær og logistisk regresjon har blitt anvendt for å ta stilling til tendensene i den studerte populasjonen, og hva som predikerer barn som befinner seg i risiko-sonen for opplevd mental velvære og evne til å håndtere skolehverdagen. Denne tilnærmingen gjør at vi kontekstualiserer barns opplevde livsverden med den lokale organiseringen av barndom innenfor avgrensede områder.

Resultatene tyder på at faktorer på individ- og familie nivå utøver liten påvirkning på barns opplevde velferd, sammenlignet med nærmiljø-faktorer. Dette tyder på at mer oppmerksomhet bør gis til hvordan skolers organisering kan redusere forskjeller mellom områder med forskjellig grad av risiko i seg. Samtidig, så tyder resultatene også på at økt risiko-kompleksitet i skolenes omgivelser kan øke det eksterne presset på skole-organiseringens evne til å effektivt moderere risiko i nærområdet. På den annen side, så viser effekten sosial inklusjon og opplevd velvære i relasjon til nærmiljø at mer oppmerksomhet bør gis til sosiale interaksjons systemer som, potensielle, sentrale arenaer hvor barn kan få tilgang til resiliens-fremmende ressurser som kommer fra positive sosiale relasjoner og erfaringer. Dette er tilknyttet begrepet personlig sosial kapital, som denne oppgaven bygger videre på ved å knytte det opp til fordeler som kommer fra gruppe/nettverks-medlemskap, som kun er tilgjengelig for individet som opplever dem.

The theme of this thesis is resilience and risk in childhood with a focus on factors beyond the individual and family levels. Taking the individual- and family-centric literature on risk and resilience in childhood as its point of departure, this thesis examines the potential for resilience and risk embedded in the local context childhood takes place within. This is investigated by comparing the factors at the individual, family and community levels that predict increased/decreased mental well-being and ability to cope at school among children from three schools in Northtown. The schools are located in different socioeconomic contexts, and special attention is given to the differences between them.

The thesis has an interest in two community level factors. The first is in the potential capacity of school organization to mitigate risk and the second is in informal social organization among community members to promote social inclusion and well-being in the community. They are investigated through a comparative case approach, with a focus on how local community level factors may mitigate or amplify potential risks to children’s mental well-being and ability to cope at school. Robust linear and logistic regression is applied in order to assess trends in the overall population before examining what predicts at-risk levels of perceptions of low mental well-being and ability to cope. This approach puts the lifeworld experiences of children into context with the local organization of childhood within bounded spaces.

The results suggest that individual and family level characteristics exert little influence on children’s experience of well-being, compared to community-level factors. They suggest the importance of more attention being given to how the organization of schools can mitigate differences between areas that have different levels of embedded resources. However, the results also show that the increasing complexity of risks in schools’ surrounding environment may increase external pressure on their organizational capacity to effectively moderate risks in local areas. On the other hand, the role played by experiences of social inclusion and community well-being draws attention to social interaction systems as central sites where children may have access to resilience-promoting resources derived from positive social relations and experiences. This is linked to the term personal social capital, which this thesis develops as referring to benefits of group/network membership for the individual experiencing them.