| dc.description.abstract | I denne casestudien belyses talentutviklingsmiljøet i KFUM junior ved å anvende en holistisk og økologisk tilnærming med bruk av Henriksen (2010) sine utviklingsmodeller ATDE og ESF. En holistisk tilnærming betyr at det er en helhetlig forståelse av talentutvikling, mens økologisk tilnærming dreier seg om den aktuelle settingen og utviklingsprosessen et talent befinner seg i. Å være et fotballtalent kan sees på som et medfødt gode, eller som et resultat av målrettet trening, men med bruk av et miljøperspektiv går man dypere og ser på alle bestanddelene som påvirker individene i et spesifikt utviklingsmiljø. Dermed kan det argumenteres for at en holistisk og økologisk tilnærming gir et bedre bilde på kjennetegnene på et godt utviklingsmiljø.
Denne studien viser at KFUM klarer å skape trygge rammer, hvor individene har gode muligheter for å utvikle seg som både fotballspiller og menneske. Det er trygge sosiale rammer, som bidrar til muligheter til å prøve og feile. Junioravdelingen består av kvalifiserte trenere, som fremstår som kunnskapsrike og respekterte. De er støttende og bidrar til å videreformidle klubbens tankegang videre til spillerne. Støtteapparatet er likevel lite, og kan med fordel utvides for å gi flere strenger å spille på. Klubben legger til rette for engasjerte og målrettede spillere, slik at disse kan ta steg i klubben og gjøres klare for spill på seniornivå, hvor hospitering følger som et naturlig resultat av dette. Verdier, visjon og artefakter fremstår som tydelige, og klubbens lokaler fremstår som et eksempel på dette. Trenere utveksler kunnskap og erfaringer på tvers av årganger, og akademiet er med på å skape samhold på tvers av årganger, og hele veien opp til klubben A-lag. Klubben har stor grad av frivillighet, men samtidig er det en tydelig satsing på gode trenere på yngre lag. Klubbens retningslinjer dreier seg om å være klubbstyrt, drive Kåffa-stilen, utvikle Kåffa-ledere og livslangt engasjement.
Samtidig finnes det utfordringer i miljøet. Sett bort i fra de som jobber på akademiet, fremstår relasjon mellom juniorlag og A-lag som fjern, som vanskeliggjør steget til seniorfotball i klubben. Det er mangel på nærhet og kommunikasjon, og flere spillere har et fjernt forhold til A-laget. Henriksen (2010) beskriver tette bånd mellom junior- og seniorutøvere som en suksessfaktor, spesielt i individuelle idretter. Disse relasjonene er ikke avdekket på samme måte i fotball, men et tema det er verdt å forske mer på. I KFUM virker rekruttlaget i 4. divisjon som en ypperlig mulighet til å skape bånd, hvor de beste juniorspillerne har en kamparena sammen med spillere fra A-laget, men også her er det mangler, ved at juniorspillerne kommer i andre rekke, og kommunikasjonen med A-lagsspillere er liten. | |
