"Det er som et fengsel!" En romlig analyse av lavsikkerhets fengselet som total institusjon. En kvalitativ oppgave om avdeling Leira ved Trondheim fengsel.

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven bruker problemformuleringen: Hva skjer med fengslet som total institusjon når det "åpnes opp" og hva betyr det for soningserfaringen? Og multiple forskningsspørsmål for å underbygge problemformuleringen.

Problemformuleringen besvares ved bruk av Goffman sin kjente teori om totale institusjoner, begrepet kropper-uten-tillit av Thomas Uglevik og en fengselsgeografisk forståelse av begrepet romlighet.

Det er brukt kvalitativ metode, med et 2 ukers feltarbeid ved Leira Lavsikkerhetsfengsel, uformelle samtaler, observasjon og 6 kvalitative intervjuer med innsatte ved institusjonen. I tillegg til nøkkelsamtaler med ansatte.

Det argumenteres for hvordan det å fjerne de fysiske barrierene i et fengsel, som kan sies å være grunnleggende for å opprettholde en fengselsinstitusjons oppdrag: å holde individer mot deres vilje på et fysisk begrenset område som en form for frihetsberøvelse. Er med på å endre den institusjonaliserte mangelen på tillit, og på denne måten også bryter et mønster av opplevd objektivering av innsatte.

Det konkluderes med at innsatte selv ikke eksplisitt diskuterer den endrede romligheten etter en overgang fra høysikkerhet- til lavsikkerhetssoning, men de romlige aspektene blir implisitt vektlagt når de innsatte omtaler deres opplevelse av frihet under soning. Overgangen i seg selv er med på å endre de innsattes identitet, fra å identifisere seg som objekter i systemet til mer ansvarlig individ, både i øynene til de ansatte og de innsatte selv. Det er en overgang fra innsatte som kan omtales som kropper-uten-tillit til innsatte som skal være din kommende nabo, en ikke-så-farlig kropp-med-tillit-under-oppsyn.

Abstract This thesis uses the problem: What happens to the prison as a total institution when it "opens up" and what does it mean for the atonement experience? And multiple research questions to support the problem statement.

The problem statement is answered using Goffman's well-known theory of total institutions, the concept of bodies without trust by Thomas Uglevik and a carceral geographic understanding of the concept of spatiality.

A qualitative method has been used, with a 2 week fieldwork at Leira Low Security Prison, informal interviews, observation and 6 qualitative interviews with inmates at the institution in addition to key conversations with employees.

It is argued that by removing the physical barriers in a prison, which can be said to be fundamental to maintaining a prison institution's mission: to hold individuals against their will in a physically restricted area as a form of deprivation of liberty. Helps to change the institutionalized lack of trust, and in this way also breaks a pattern of perceived objectification of inmates.

It is concluded that inmates themselves do not discuss the changed spatiality after a transition from high security to low security, but the spatial aspects are implicitly emphasized when the inmates talk about their experience of freedom during imprisonment. And the transition itself helps change the inmates' identity, from identifying themselves as objects in the system to more responsible individuals, both in the eyes of the staff and the inmates themselves. It is a transition from inmates who can be referred to as bodies-without-trust to inmates who might be your future neighbor, a not-so-dangerous body-with-trust-under-supervision.