"Sharenting" - en trussel mot barn sitt personvern?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784524Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven retter et kritisk søkelys mot eksponering av barn i sosiale medier, og undersøker hvorvidt foreldre og voksne sin deling av informasjon rundt barn kan true barn sitt personvern på internett. Her undersøkes om foreldre som eksponerer barna sine på disse kanalene handler i tråd med barnets beste, og hvorvidt barn faktisk kan samtykke til bildedeling på sosiale medier. Studien ser i tillegg på hvem denne eksponeringen gagner, og tar for seg ulik tematikk knyttet til influencere som eksponerer barna sine. Videre utforsker studien om eksponering av barn kan få noen konsekvenser for barn sin identitet, før det vurderes om strengere lovverk eller retningslinjer er nødvendig på feltet.
Empirien består av dybdeintervjuer med seks eksperter innenfor juss, psykologi og media. I tillegg har tre influencere deltatt i studien – en som eksponerer barna sine, og to som ikke gjør det. For å kunne belyse problemstillingen er det følgelig redegjort for teori rundt selvrepresentasjon, mammabloggere, barn sitt personvern, digital identitet og to tidligere studier på temaet.
Hovedfunnene viser at barn sitt personvern i stor grad blir svekket i møte med eksponering på sosiale medier, og at foreldre ofte er farget av egne behov og interesser når de deler informasjon av barn. Det argumenteres følgelig for at slike handlinger ikke er gjort med hensyn til barnets beste, hvor faktorer som subjektivitet, holdningsendring og vansker for forståelse av omfang og konsekvenser også i stor grad kan prege disse avgjørelsene. I tillegg viser studien at oppnåelse av gyldig samtykke nærmest vil være umulig. I forhold til influencere som eksponerer barna sine fremstår disse som kyniske og motvillige til å tilnærme seg denne problemstillingen. Konsekvenser for influencer-barn reiser særlig stor bekymring. Videre kan eksponering av barn i sosiale medier potensielt være med på å påvirke barn sin digitale identitet, men hvorvidt dette vil påvirke barnet sin faktiske identitetsdannelse er foreløpig vanskelig å si. Det konkluderes med at det sterkt frarådes å eksponere barn i sosiale medier i store omfang, men at det vil være særlig vanskelig å opprette strengere lovverk eller retningslinjer, da denne tematikken går for langt inn i den private sfæren og foreldre sine rettigheter. Her konkluderes det med at opplysning og holdningsarbeid vil være viktig i fremtiden for å sikre barn sitt personvern på internett. This thesis reviews the exposure of children in social media and investigates whether or not the sharing of information performed by parents and adults threatens a child’s right to privacy on the internet. Among the things investigated are if parents who expose their children online do so with the best interest of the child at heart, and if it is even possible for children to consent to image sharing on social media. The study also reviews who is to gain from this exposure, and reviews different thematics related to influencers who expose their children. It goes on to explore if the exposure of children can have any consequences for the childs identity, before considering if stricter laws or guidelines are necessary.
The data on which this thesis is based consists of in-depth interviews with six experts within law, psychology and media. In addition, three influencers have participated in the study – one who exposes their children and two who do not. To enlighten and discuss the research questions, theory regarding self-representation, “momfluencers”, childrens right to privacy and digital identity is presented. Furthermore, two previous studies in the same field are also reviewed and discussed.
It is concluded that the privacy of children is weakened to a large degree when facing exposure in social media, and that parents are often influenced by their own needs and interests when they share information about children. It is therefore argued that these actions are not always taken with the child’s best interest at heart, and that factors such as subjectivity, attitude-change and difficulty with understanding scope and consequence to a large degree influence these decisions. The study goes on to show that receiving valid consent to post information about a child online is almost impossible. Influences who expose their children appear cynical and unwilling to understand these problems. The consequences for children of influencers is of special concern. Furthermore, it is found that the exposure of children in social media potentially has to ability to effect children’s digital identity, however to what degree this will affect the shaping of a childs identity is not currently known. The report concludes that it is strongly advised to not expose children in social media to a significant degree, but that it will be especially difficult to draft stricter laws or guidelines since this topic moves too far into the personal sphere and parents rights. It is therefore found that informing and attitude work will be especially important in the future to safeguard the privacy of children on the internet.