«Vi bryr oss ikke noe mer eller mindre om elevene nå enn vi gjorde før» - En kvalitativ studie om implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er implementeringen av det nye kapittel 9 A i opplæringsloven. Kapittel 9 A omhandler elevenes skolemiljø. Det gir alle elever i norsk skole en lovfestet rett på et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing og andre krenkelser, og det legger føringer for hvordan skolene skal sikre dette. I 2017 vedtok Stortinget flere endringer i kapittel 9 A. Formålet med disse endringene var å sikre bedre regelverksetterlevelse og å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og foreldrene deres. For å oppnå dette ble skolens og lærernes plikter tydeliggjort, og det ble innført rettslige midler for å sikre at disse ble fulgt opp. Selv om et sentralt mål for endringen av loven var å bedre regelverksetterlevelse, har ansvaret for å tolke regelverket i stor grad vært overlatt til skolene, og den første evalueringen av lovendringen viste at både forståelse og praksis varierte. Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan implementeringen har foregått på den enkelte skolen. Problemstillingen for studien er derfor: Hvordan har implementeringen av opplæringslovens kapittel 9 A foregått i skolene, og hvordan praktiseres lovverket i dag?

De empiriske dataene ble samlet inn gjennom dybdeintervju av tre lærere, to rektorer og en saksbehandler hos Fylkesmannen i Trøndelag. Tidligere forskning og teori, i tillegg til informasjon bakgrunnen til lovendringen gjennomgås for å bedre forstå mønstre og tendenser i informantenes refleksjoner. Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på Eckhoffs virkemiddeltypologi og Lipskys teori om bakkebyråkrater, samt litteratur om implementering.

Funnene fra studiet viser at skolene, spesielt i den tidlige fasen, i stor grad har vært overlatt til seg selv i arbeidet med å implementere kapittel 9 A. Videre fremkommer det at lokale rutiner på skolene og håndhevingsordningen legger betydelige begrensninger på lærernes bruk av skjønn, men at det har skjedd en utvikling i retning av mer rom for, og bruk av, skjønn. I takt med denne utviklingen har det også vært en utvikling i flere av informantenes holdninger, fra at de var skeptiske i starten, til at de i dag er mer positive til lovendringen.

The theme of the master’s thesis is the implementation of the new chapter 9 A in The Education Act. Chapter 9 A revolves around the pupils’ school environment. It gives all pupils in Norwegian schools a statutory right to a safe and positive school environment free of bullying and other violations, and it provides guidelines for how the schools are to ensure this. In 2017 the Parliament approved several changes to chapter 9 A. The purpose of these changes was to ensure better regulatory compliance and to strengthen the rights of pupils who are being bullied as well as their parents. To achieve this the schools’ and the teachers’ duties were made clearer, and legal means were introduced in order to ensure that the duties were being followed up. Even though an essential goal of the law being changed was to better regulatory compliance, the responsibility of interpreting the regulations has largely been left up to the schools and the first evaluation of the legislation change showed that both understanding and practice varied. The purpose of this study have been to better understand the implementation on a local level. This leads me to the topic question of this study: How has the implementation of the Education Act’s chapter 9 A taken place in the schools, and how is the legislation being practiced today?

The empirical data has been gathered through in-depth interviews of three teachers, two principals and a caseworker under the Country Governor of Trøndelag. Previous research and theory, as well as information regarding the background for the change in legislation is reviewed in order to better understand the patterns and tendencies in the informants’ reflections. The theoretical framework for the thesis is based on Eckhoff’s typology of tools and Lipsky’s theory of street-level bureaucrats, as well as literature regarding implementation.

The findings of this study show that the schools, especially in the early phases, largely have been left to their own devices when working with the implementation of chapter 9 A. Moreover, it appears that the schools’ local routines and the County Governors imposes considerable limitations on the teachers’ use of common sense but that a development towards more room for, and use of, common sense has occurred. Seemingly as a result of this development, the attitudes of some informants’ have developed, from being skeptical in the beginning, to currently having a more positive view of law.