"Vi må stå i det og finne det beste systemet" En kvalitativ studie om det spesialpedagogiske systemets rolle, prioritering og funksjon i arbeidet med sosial inkludering.

Abstract

Målet med dette masterprosjektet er å studere hvordan det spesialpedagogiske system er organisert og hvordan forståelsen av systemet framkommer fra aktører lokalisert i utsatte og ressurssterke bydeler i en norsk kommune. Masteroppgaven er basert på 16 kvalitative intervjuer fra forskningsprosjektet ‘Barndom, oppvekst, skole og ulikhet i Norden’ og offisielle styringsdokumenter relatert til spesialundervisning for barn og unge. Ved å undersøke det spesialpedagogiske systemet i og utenfor skolen ser jeg nærmere på forholdet mellom offisielle mål og hverdagspraksis i skolen.

I denne studien benyttes extended case methods for å utforske den overordnede forståelsen av det spesialpedagogiske systemet mellom ulike aktører i systemet. Analysen er inspirert av teori og begreper fra nyinstitusjonell teori og Luhmann’s systemteori. Dette er også en teoriforståelse som brukes som utgangspunkt for å forstå hvordan skoler som organisasjoner oppfatter og arbeider i forhold til det spesialpedagogiske systemet. Analysen viser at flere av de formelle målene er motstridende. Visjoner om sterke barnefellesskap og inkludering møter eksempelvis tunge byråkratisk krav på å behandle og lukke saker, noe som bidrar til økt press på og motstridende forventninger til det spesialpedagogiske systemet.

Relativt løse koblinger mellom det spesialpedagogiske systemet og skolene resulterer ikke bare i utfordringer knyttet til kommunikasjon, men er også en grogrunn for mistillit og tjenester som primært fokuserer på enkelteleven og ikke på et inkluderende barnefellesskap. I fraværet av velfungerende eksterne hjelpesystemer lager skolene egne parallelle velferds- og hjelpesystemer. Resultatene peker også på utfordringer i å gi elever med behov for spesialpedagogiske innsats et likeverdig tilbud avhengig av skole og bydel. I forlengelsen av dette viser studien at det spesialpedagogiske systemet er i tettere dialog med skolen i en sosiodemografisk mer utsatt bydel sammenlignet med skolen fra en mer ressurssterk bydel.

The aim of this master thesis is to study how the special education system is organized with an explicit focus on social inclusion, and how this translated and perceived at the school level in a vulnerable district and in a more resourceful district in a larger Norwegian city. This thesis is based on 16 qualitative interviews from an ongoing research project called ‘Unequal childhood’ and official local policy documents related to special education for children and adolescents. By investigating the special education system, I look closer into the relationship between formal official goals and everyday practice.

This thesis is built on an extended case method approach aimed to explore the role of special education system. This is both based on a reading of how the representatives of the special education system portray their goals and missions, and how the teachers and other groups at school level perceive the role and job of the special pedagogical system. The analysis is theoretically informed by New Institutional Organizational theory and Luhmann’s System Theory.

The analysis shows that the formal goals are contradictory as visions of strong children’s communities and social inclusion do not correspond with organizational and bureaucratic tasks. This contributes to pressure on and conflicting expectations for the special education system. The loose links between the system and schools do not only result in communication problems, but also contributes to distrust and systems that primarily focus on the individual and not on an inclusive children’s community. In absence of well-functioning assistance systems, schools create their own parallel welfare systems to cover the pupils in need for special education. The result therefore also shows how the special education system face a challenge in giving children an equal offer, depending on school and district. In addition, the study indicates that the special education system is in closer dialogue with the schools in a sociodemographic more vulnerable district compared to the school from a more resourceful district.