Tredeling av foreldrepermisjonen - et steg mot en despesialisert arbeidsfordeling? En effektevaluering av foreldrepermisjonsreformen i 2013

Abstract

I denne analysen gjennomfører jeg en effektevaluering av foreldrepermisjonsreformen i 2013. Tidligere forskning har i hovedsak fokusert på innføringen av fedrekvoten i 1993 og utvidelsen av den i 2009, og evalueringene som foreligger har vist sprikende og lite robuste resultater. De seks andre endringene i perioden 2005-2018, har i liten grad blitt evaluert, deriblant reformen i 2013. Da ble fedrekvoten økt fra 12 til 14 uker, og en tilsvarende del ble forbeholdt mor, mens fellesdelen ble redusert til 18 uker. Denne tredelingen skulle tydeliggjøre at både mor og far har samme rett til å benytte den delbare permisjonen, og dermed stimulere til en mer likestilt deling av foreldrepermisjonen. Reformen bygger på antagelsen om at dette vil føre til en mindre spesialisert arbeidsdeling mellom mor og far ved at far vil bruke mer tid på familiearbeid og mindre tid i yrkeslivet, mens det motsatte vil være tilfellet for mor. Selv om foreldrepermisjonen bare varer en kort periode, og fedrekvoten en enda kortere en, antas den å ha en sterk effekt på fordelingen av arbeid i hjemmet på lang sikt ved å danne et grunnlag for senere etterfølgelse. En slik despesialisering forklares av ulike mekanismer, hvor de tre mest sentrale perspektivene er ressursmaktteorien, tranformasjonsperspektivet og Beckers teori om spesialisering og komparative fortrinn.

Jeg benytter mødres andel av husholdningsinntekten det året barnet fyller to år som et mål på markedsspesialisering, hvorpå en positiv effekt tilsier en despesialisering av arbeidsdelingen. Jeg estimerer effekten av reformen på denne avhengige variabelen ved bruk av forskjell-i-forskjell (FF)-metode og multippel OLS-regresjon på registerdata tilgjengelig fra plattformen microdata.no. Dette er et nyutviklet verktøy som gir umiddelbar tilgang på å analysere registerdata, samtidig som personvernet blir ivaretatt.

Resultatene av effektevalueringen viser ingen statistisk signifikant effekt av foreldrepermisjonsreformen i 2013 på mors andel av husholdningsinntekten det året barnet fyller to år. De gir dermed ingen støtte til hypotesen om at en tredeling av foreldrepermisjonen har ført til en despesialisering i foreldrenes fordeling av tid mellom hjemmet og arbeidsmarkedet. Det kan tenkes at fars innsats i hjemmet ikke erstatter mors, men heller er komplementær. Resultatene viser imidlertid at mødre som fikk barn i perioden 1. juli-30. september 2012 eller 2013, sammenlignet med kvinner som ble mødre i perioden 1. april-30. juni, har en signifikant negativ effekt på mors relative inntekt. Dette kan skyldes bruk av ulønnet permisjon og/eller kompensasjonsgrad på 80 prosent i påvente av barnehageplass. Funnet synliggjør viktigheten av å se fedrekvoten, og foreldrepermisjonen generelt, i sammenheng med andre politiske virkemidler.

Valg av utdanning og andre valg som er tatt tidlig i karrieren, henger tett sammen med lønns- og karriereutvikling. Retten til foreldrepenger baseres på foreldrenes rolle som arbeidstaker, og slik er mange yrkes- og karrierevalg tatt allerede før barnet er født for dem som har krav på foreldrepenger. Disse valgene forsterker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet hvor kvinner og menn i stor grad jobber i ulike sektorer, næringer og yrker. Derfor har en reform som tredelingen av foreldrepenger i 2013 liten påvirkning på yrkes- og karriereutviklingen for dem som er omfattet av reformen på kort eller mellomlang sikt. Av den grunn er det heller gjennom de kommende generasjonene av fedre og mødre som tar beslutninger om utdannings- og yrkesvei i dag som kan påvirkes. Med bakgrunn i analysen gjennomført i denne effektevalueringen, er det heller på dette området innsatsen bør settes inn for å oppnå en despesialisering.

In this analysis I carry out an impact evaluation of the parental leave reform of 2013. Previous research has focused on the introduction of an earmarked quota for fathers in 1993 and the extension of this in 2009. The results of these studies show conflicting estimates with low robustness. There has been limited evaluation of the six other changes between 2005 and 2018, among them the 2013 reform. The earmarked quota for fathers then was increased from 12 to 14 weeks, and an equivalent share was reserved for the mother, whilst the shared period was reduced to 18 weeks. This tripartition of the paid parental leave emphasised that both mothers and fathers have an equal right to claim the shared third, and thereby stimulate a more equal sharing of the parental leave. The reform builds on the assumption that this will lead to a less specialised division of labour between parents by increasing the amount of time fathers spend in the household and reducing their time in the labour market, whilst mothers will experience the opposite. Even though the parental leave lasts for a short period, and the earmarked share for the father is even shorter, it is assumed to have a strong effect on labour division on the long term by establishing a pattern. A de-specialisation like this is usually explained by three different mechanisms. The three most central perspectives are the resource theory of family power, the transformation perspective, and Becker's theory on specialisation and comparative advantages.

As an indicator of market specialisation, I use mothers' share of household income at the time the child turns two years old, and a positive effect indicates a de-specialisation. I estimate the effect of the reform on this dependent variable using a differences-in-differences-approach and multiple OLS regression on registry data available on microdata.no.

The results of the impact evaluation show no statistical significant effect of the parental leave reform on mothers' share of the household income as the child turns two years old. Therefore, I find no support for the hypothesis that a tripartition of the parental leave has led to a de-specialisation. However, the results show that those who became mothers between 1 July and 30 September 2012 or 2013, have a statistical significant negative effect on their relative income, compared to those who became mothers between 1 April and 30 June. A reason for this can be use of unpaid parental leave and/or 80 per cent parental leave compensation in anticipation of the child's enrolment into a day care facility. This result highlights the importance of considering the father's earmarked quota, and the parental leave in general, as an interplay with other policies.

The choice of education and other factors made early in the career, are closely related to income and career progression. The entitlement to paid parental leave is based on the parents' role as wage-earners and consequently, several occupational and career choices have been made ahead of the birth of the child for those who are entitled to paid parental leave. These choices reinforce the gender segregated labour market where women and men work in different sectors, industries and occupations. In this way, a reform like the tripartition of the parental leave in 2013 has limited impact on the occupational and career developments for those covered by the reform in the short run. The father's quota and the tripartition attempt to remedy for an unbalanced structure in the labour marked, rather than altering the structure itself. Thus, it is rather through the future generations of fathers and mothers who make choices on education and occupation today who can be influenced. To obtain a de-specialisation it is this area where efforts should be concentrated.