Kjønnede klasserom – med rom for jentene? En kvalitativ intervju-undersøkelse av jenters opplevelser fra hverdagen på guttedominerte yrkesfag

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er unge jenters erfaringer med hverdagen på de guttedominerte yrkesfaglige studieprogrammene bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon i videregående opplæring. Til grunn for oppgaven ligger et kvalitativt forskningsdesign bestående av fire individuelle intervju og fire gruppeintervju med jenter som er elever ved disse studieprogrammene. Problemstillingen som belyses er:

Hvordan erfarer unge jenter sin hverdag som minoritet på et guttedominert yrkesfag?

Teoretiske og empiriske bidrag som belyser jentenes hverdagserfaringer er West og Zimmermans (1987) doing gender-perspektiv, Collins’ (2004) teori om interaksjonsritualkjeder, Cooleys (1983) begrep looking-glass self og Mertons (1948) selvoppfyllende profetier. Sentrale empiriske bidrag som belyser hverdagen i mindretall er henholdsvis Kanter (1977), Kvande og Rasmussen (1990), Møller og Vagle (2003) og Vogt (2007; 2018).

Studien viser at mange av informantene opplever å mestre hverdagen, men at hverdagen i mindretall oppleves ulikt for ulike jenter. Dette gjenspeiles i hvordan de erfarer skolens fordelingspraksis for jenter i mindretall, der jenter enten samles i en klasse eller fordeles ut over. Denne typen tilrettelegging kan være avgjørende for jenters synlighet som majoritet på guttedomminerte fag. En annen tendens er at jentene møter kjønnede forventninger til sine faglige prestasjoner og kvalifikasjoner, noe som kan oppleves mer eller mindre begrensende. Studien viser også hvordan den daglige samhandlingen på yrkesfag preges av rammer for inklusjon og eksklusjon. I møte med guttenes væremåte må jentene oppføre seg på en bestemt måte, for å bli en del av det sosiale fellesskapet, noe som kan oppleves ulikt for ulike informanter.

Tematikken er sosiologisk relevant fordi den synliggjør kjønn, fellesskap og selvet som resultat av intersubjektive prosesser, samt de ulike mulighetsstrukturene sosiale aktører er underlagt. Temaet er interessant for min profesjon som lektor i samfunnsfag da det omhandler skole og opplæring, elevenes hverdagserfaringer og problematiserer både demokratiske utfordringer og likestillingsutfordringer i samfunnet.

The subject of this master thesis is young girls' everyday experiences in a male-dominated vocational educational program in upper secondary school. The study is based on a qualitative research design, consisting of 8 in-depth interviews with girls in male-dominated vocational educational programs. The problem of inquiry that has been addressed is:

How do girls experience their everyday life in a male-dominated vocational educational program?

Important theoretical and empirical contributions are West and Zimmerman’s (1987) doing gender-perspective, Interaction Ritual Chains by Collins (2004), Cooley’s (1983) concept looking- glass self and the The Self-fulfilling prophecy of Merton (1948). Furthermore, various empirical and theoretical contributions about being in a minority in male dominated organizations shed light on the girls' experiences. Here Kanter (1977), Kvande and Rasmussen (1990), Møller and Vagle (2003) and Vogt (2007;2018) are central.

In the analysis, I present various experiences of being a girl in male-dominated educational programs. Although the informants master their position as a minority, the study shows that being in a minority could be challenging for some girls. There appear to be two types of distribution practices for girls in male dominated educational programs. They either place them into different classes or unite them in one class. The distribution practices can affect the girls differently. The young girls also experience that there are gendered expectations and explanations of their achievements and qualifications. These experiences may be perceived as more or less restrictive. In the everyday interaction, the girls experience various forms of inclusion and exclusion in social membership, and that they must act in a certain manner to be accepted by the group.

The topic of this thesis is sociologically relevant because it illuminates gender, community and the self as a result of intersubjective processes, as well as the structures of opportunities of various social actors. The topic is interesting for my profession as a teacher of social sciences as it deals with school and education and problematizes challenges in today’s society connected to both democratic challenges and gender equality .