Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHjelseth, Arve
dc.contributor.authorØksnes, Ingebjørg
dc.date.accessioned2021-09-28T17:31:34Z
dc.date.available2021-09-28T17:31:34Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524168:23019763
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784487
dc.description.abstractHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan elever opplever et tilrettelagt undervisningstilbud i kroppsøving. Selv om mange liker kroppsøving, finnes det også elever som ikke trives. Fravær og manglende vurdering i kroppsøving er realiteten for flere, og dette kan få uheldige konsekvenser. Oppgaven baserer seg på et kvalitativt forskningsdesign, bestående av individuelle intervju med fem elever i videregående skole og tre ansatte i skolehelsetjenesten. Problemstillingen som reises er: Hvilke erfaringer og opplevelser har elever og ansatte i skolehelsetjenesten med tilrettelagt undervisning i kroppsøving? Deci og Ryans selvbestemmelsesteori utgjør oppgavens teoretiske rammeverk, og brukes for å forstå elevenes muligheter til å oppleve autonomi, kompetanse og tilhørighet i kroppsøving. Oppgaven belyser ulike erfaringer fra kroppsøvingsfaget. Informantenes fortellinger viser at den ordinære undervisningen i kroppsøving har bydd på utfordringer. Eksponering av kropp og ferdigheter, store klasser og konkurranse i timene, er forhold som har gjort kroppsøving vanskelig. Manglende mestring og lite rom for tilpasset opplæring har også bidratt til negative opplevelser. I tilrettelagt undervisning i kroppsøving opplever derimot elevene at de har høy grad av autonomi, og at de selv kan påvirke innholdet i undervisningen. Økt selvtillit og mestring hos elevene er tegn som tyder på at den tilrettelagte undervisningen støtter behovet for kompetanse. Samtidig gir noen uttrykk for manglende mestringsfølelse, og det er mulig at tilrettelagt undervisning gjør elevene bevisste på at de ikke mestrer det samme som sine medelever, nemlig å delta i den ordinære kroppsøvingsundervisningen. Videre viser analysen at elevenes relasjon med de ansatte bidrar til å ivareta behovet for tilhørighet. Enkelte sier imidlertid at de savner klassemiljøet i den tilrettelagte undervisningen. Det kan se ut som elevene som har tilrettelagt undervisning i en gruppe sammen med andre elever, får tilfredsstilt behovet for tilhørighet i størst grad. Tilrettelagt undervisning i kroppsøving har hatt betydning for elevenes forhold til faget. Et sentralt funn er at tilrettelagt undervisning har vært avgjørende for at en del elever har klart å bestå kroppsøvingsfaget på videregående. Videre har det gitt elevene mulighet til å delta i kroppsøving ut fra egne forutsetninger. Tett oppfølging og høy grad av autonomi åpner for at opplæringen kan tilpasses elevenes ferdigheter og behov. Studien er relevant for min profesjon, da den retter søkelyset mot en av utfordringene man møter som kroppsøvingslærer i skolen.
dc.description.abstractThe purpose of this master’s thesis is to explore students' experiences with an adjusted teaching program in physical education. While physical education is a popular subject among many, several students do not find the subject enjoyable or meaningful. The thesis is based on a qualitative research design, consisting of individual interviews with five students in upper secondary school and three employees in the school health service. The research question is as following: How do the students and the school health staff experience an adjusted teaching program in physical education? Deci and Ryan's self-determination theory constitutes the theoretical framework of the thesis, most importantly the satisfaction of the basic needs for autonomy, competence and relatedness in physical education. The informants' stories show that participation in physical education has been challenging, due to exposure of body and skills, large classes and activities characterized by competition. Lack of mastery and adjustments have also contributed to negative experiences. However, in facilitated physical education, students are able to influence the content and activity, and they experience a high degree of autonomy. Increased self-confidence and mastery are signs that the adapted teaching supports the need for competence. At the same time, some express feelings of lack of mastery, and it is possible that facilitated teaching makes students aware that they do not master the same as their fellow students, which is to participate in regular physical education. Furthermore, the analysis shows that the students' relations with the employees in the school health service is important for the satisfaction of the need for relatedness. However, some are missing their classmates, and seems like that the need for relatedness is best supported for students who attend the facilitated physical education together with other students. Facilitated physical education has had an impact on the students' experiences. A central finding is that the facilitated teaching has been crucial to the fact that some students have managed to pass the physical education course at upper secondary level. Furthermore, facilitated teaching gives students the opportunity to participate on their own terms. Close follow-up and a high degree of autonomy allow the activity to be adjusted to the pupils' skills and needs. The study is relevant to my profession as it highlights one of the challenges I will be facing as a future physical education teacher.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title«For første gang vil jeg faktisk være med i gym»
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel