Du er hva du spiser

Abstract

Sammendrag I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan moral-kulturelle matpraksiser kan skape grunnlaget for symbolske grenser – diskursive vurderinger og kategoriseringer av andres holdninger og praksiser knyttet til mat og klimaengasjement. Analysen er basert på kvalitative intervjuer, både individuelle og i gruppeform, med mennesker som bevisst reduserer eller utelukker kjøtt fra sitt kosthold av hensyn til miljøvern – de har det som kan kalles en grønn matpraksis. Med unntak av én, har alle informantene utdanning på høyere nivå og flere av informantene beskriver seg selv som tilhørende middelklassen.

Analysen viser hvilke kulturelle og moralske kriterier som ligger til grunn for hvordan informantene vurderer seg selv og sin gruppe av likesinnede miljøvernsinteresserte med en grønn matpraksis, og «de andre» med negative holdninger til miljøvern og en kjøttrik matpraksis. Disse vurderingene og assosiasjonene er kategorisert som «oss» eller «dem» og fremstilles i figurer som diskuteres i analysen. Jeg finner også at informantene omtaler en grønn matpraksis som en kilde til status, samtidig som informantenes assosiasjoner koblet til det å spise grønt korresponderer med en livsstil og smak som er «typisk» for de øvre sosiale lag. Studien indikerer også at holdninger til miljøvern og matpraksiser har betydning for hvordan informantene navigerer i det sosiale landskapet. Dette illustrerer hvordan symbolske grenser kan manifestere seg i sosial avstand. I forlengelsen av dette diskuteres relasjonen mellom symbolske og sosiale grenser og jeg identifiserer flere prosesser som kan kobles til reproduksjonen av sosiale grenser, i betydningen klasseinndeling. Studien avdekker også en generell ambivalens mot å komme med «ovenfra og ned»-vurderinger av andre. Denne mostanden virker å stamme fra internaliserte anti-hierarkiske holdninger, og et ønske om å ikke fremstå elitistisk. Dette kan forstås i lys av likhetsidealer i det norske samfunnet og hvordan de påvirker symbolske grensedragninger relatert til matpraksiser og miljøvernengasjement.

Abstract In this master’s thesis I investigate how moral and cultural food practices can create a basis for symbolic boundaries – discursive evaluations and categorization of other people’s attitudes and practices towards food and environmental protection. The analysis is based on qualitative interviews, both individual and in group, with people that reduce their meat consumption or eliminate meat from their diet to reduce their climate footprint. They have what can be called a green food practice. All but one informant have higher education and several informants describe themselves as members of the middle class.

In the analysis I show which cultural and moral criteria the informants use to evaluate themselves and their group of likeminded environmental activists with a green food practices, and “the others” with negative attitudes towards environmental protection and a high consumption of meat. All the relevant evaluations and associations in the interview material are categorized as either “us” or “them”. These categories are illustrated in figures and discussed in the analysis. Furthermore, I find that the informants talk about a green food practice as a source of status. Some of the informants’ associations linked eating green with a lifestyle and taste that’s “typical” for the upper middle class. The study also indicates that attitudes towards meat consumption and food practice have an effect on how the informants navigate in the social landscape. This shows how symbolic boundaries can manifest themselves in social distance. In addition to this I discuss the link between symbolic and social boundaries, and I identify several processes that promote reproduction of social boundaries, in this case class stratification. The thesis uncovers a general ambivalence against negative or hierarchical evaluations of others. This reluctance seems to stem from internalized anti-hierarchical attitudes, and a desire to not be perceived as elitist. This can be understood in light of equality and egalitarian values in the Norwegian society, and how they affect symbolic boundaries related to food practices and environmental activism.