Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSæther, Stig Arve
dc.contributor.authorAndresen, Eirik Emil
dc.date.accessioned2021-09-28T17:31:21Z
dc.date.available2021-09-28T17:31:21Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524168:11563861
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784479
dc.description.abstractSammendrag Denne studien har som formål å se nærmere på betydningen av toppidrett fotball som en spillerutviklingsarena i lys av spillere og treneres perspektiv. Hvordan oppfattes treningsmengde, trener-spiller interaksjon og gjennomføring av videregående skole som fremmende og/eller begrensende ved å velge toppidrett i videregående skole. Studien ser nærmere på både intensjonen med toppidrett fotball i videregående skole og hensikten med spillerutviklingstiltak gjennomført av Norges Fotballforbund i et spillerutviklingsperspektiv. Med bruk av Williams og Franks (1998) sine sosiologiske prediktorer vil følgende tema ses i lys av denne konteksten a) treningsmengde, b) trener-spiller interaksjon og c) utdanning ved gjennomføring av videregående skole. Studien benytter seg av semistrukturert intervju og gruppeintervju der totalt tretten informanter (åtte spillere/elever, fem trenere) ble intervjuet, og to ulike typer toppidrettslige tilbud ble sammenlignet. Funnene i denne studien understreker at toppidrett fotball i stor grad oppleves som fremmende for spillerne i deres mål om å nå profesjonelt nivå, selv om spillerne opplever tydelige forskjeller i ressursbruk og tilrettelegging avhengig av om spillerne går vanlig toppidrett eller om de tilhører et eliteserieakademi og går det som i denne studien blir kalt for spisset toppidrett. Studien har eksempelvis identifisert at spisset toppidrett har tilgang til felles klubb- og skoletrener, at de har flere trenere som tar del i deres ferdighetsutvikling, fysioterapeuter på øktene, spillerkoordinator som er ansatt i klubb og lettere akseptert idrettsfravær. Deltagerne i forskningsprosjektet er enige om at vektleggingen av betydelige mengder med fotballtrening, men også med høy kvalitet, er en forutsetning for å lykkes med egne mål om å nå profesjonelt nivå (Duncan, Hall, Wilson & Jenny, 2010; Elferink-Gemser, Huijgen, Coelho-E-Silva, Lemmink & Visscher, 2012; Hornig, Aust & Güllich, 2016). Man ser imidlertid svært ulike hverdager internt for spillerne til de to eliteakademiene og for spillerne som går vanlig toppidrett i forhold til antall treningstimer, noe som bekrefter kompleksiteten i utviklingen for fotballspillere (Sæther, 2017). Spillerne og trenere påpeker betydningen av trenere som avgjørende for spillerens spillerutvikling, mens spillerne viser til trener-spiller interaksjonens betydning ved at trenerne er kyndige veiledere og ferdighetsutviklere. Spillerne/elevene på toppidrett fotball opplever at de kan praktisere dual careers ved å gå toppidrett fotball og prestere på skolen. Om en ser på studieprogrammenes påvirkning på spillerutvikling er konklusjonen fra denne studien at det er en mer helhetlig og systematisert tilpasning for spillere som går spisset toppidrett både i treningsarbeidet med spillerne, i trener-spiller interaksjonen og i utdanningen på videregående skole. Nøkkelord: spillerutvikling, treningsmengde, trener-spiller interaksjon, utviklingsmiljø
dc.description.abstractAbstract The purpose of this study is to investigate the importance of top class football as an arena for player development, in light of the perspective of players and coaches. How are factors like exercise amount, coach-player interaction and the completion of upper secondary school seen as alien and/or limiting by choosing top class sports in upper secondary? This study explores both the intention of top class football in upper secondary school, as well as the purpose of player development measures taken by the Norwegian Football Federation, seen in a player development perspective. By using William’s and Frank’s (1998) sociological predictors, we will examine the following topics: a) Exercise amount, b) coach-player interaction, and c) education by completion of upper secondary school. Thirteen informants (eight players, five coaches) were interviewed by the means of semi-structured interviews, both individually and in groups, where two different kinds of top class athletic propositions were compared to each other. The findings in this study emphasize that the study of top class football generally is viewed as alien by the players, when considering their goal is to reach a professional level themselves. However, they experience major differences in resources and modifications, depending on whether the players attend “regular” top class sports or what we will call “sharpened top class sports”. This study has among other things identified that students attending “sharpened top class sports” have access to a common club and school coach, as well as several coaches who assist in skill development. It was also discovered that they have physiotherapists present during training, along with a player coordinator employed by the club, and a generally more accepting culture around athletic absence. The participants in this study agree that the emphasis of a considerable amount of football training (of high quality) is a prerequisite needed to succeed with their own goal of reaching a professional level (Duncan, Hall, Wilson & Jenny, 2010; Elferink-Gemser, Huijgen, Coelho-E-Silva, Lemmink & Visscher, 2012; Hornig, Aust & Güllich, 2016). However, it becomes clear that the day-to-day routines of the players attending elite academies and the players who attend the “regular” top class football classes are very different, thus affirming the complexity in football player development (Sæther, 2017). Both the players and the coaches point to the importance of coaches as being crucial to the players’ development, while the players also indicate that the coach-player interaction affects the development, by having coaches who are experienced supervisors and skill developers. The players/students studying top class football also experience that they can practice dual careers by attending the study programme. If one is to look at the affection of study programmes on player development, this study concludes that the adaption for players attending “sharpened top class sports” is both more systematic and overall of better quality, relying on factors already mentioned, such as the football training itself, the coach-player interaction and the education in upper secondary school. Keywords: Player development, training amount, coach-player interaction, development environment
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBedre spillerutvikling med toppidrett fotball?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel