Sosiologiens kjønnsmønstre: Om kvalitet, perspektiv og tradisjon

Abstract

Denne studiens formål er å få innsikt i kjønnsmønstre i pensumlitteraturen på sosiologistudier ved de fire «gamle» norske universitetene. Studien tar for seg rammene for emneansvarliges arbeidsprosesser, og hvordan valg av pensum påvirkes av strukturer ved instituttene og i sosiologidisiplinen, i lys av feministiske perspektiver og begreper for diskriminering i arbeidslivet. Studien er en «mixed methods»-studie hvor kvantitative data av pensumlister ved fire norske universiteter kombineres med kvalitativt materiale fra dybdeintervju med ni sosiologiprofessorer fra de samme universitetene. Gjennom analyse av empirien viser studien store variasjoner i kjønnsbalanse mellom de ulike emnene, og mellom mannlige og kvinnelige emneansvarliges pensumlister. Basert på min analyse kan dette komme av emneansvarliges store faglige autonomi, ulike forskningsinteresser og forhold til den sosiologiske «kanon», og som et resultat av homososial reproduksjon og avansert diskriminering. Jeg finner ingen intendert kjønnsdiskriminering, men konkluderer med at kjønnsmønstrene i pensum er et resultat av sterke tradisjoner, et teoretisk makthierarki og stiavhengighet som fører til en treghet i disiplinens utvikling. Studien er et bidrag til utvikling av sosiologi som universitetsdisiplin, og tilbyr økt kunnskap om noen av disiplinens pedagogiske utfordringer og økt forståelse for kunnskapsformidlingens rammer. Studien bidrar til å forstå ulike pedagogiske tilnærminger til den sosiologiske «kanon».

The aim of this study is to gain insight in gendered patterns in the curriculum in studies of sociology in the four “old” Norwegian universities. The study addresses the frameworks within which the professors work, and how the curriculum is affected by the institutional structures and the sociological discipline by drawing on feminist perspectives and workplace discrimination terminology. This is achieved by using “mixed methods” to combine quantitative data from curriculums in four Norwegian universities, and qualitative data from in-depth interviews with nine professors of sociology. Through analysis of the empirical findings, the study shows great variations in gender balance between the different courses and between male and female professors. Based on my analysis, this may be a result of the professors’ autonomy, varied research interests and views on the sociological “canon”, and a combination of homosocial reproduction and advanced discrimination. The study does not show any intended gender discrimination; the gender patterns in the curriculum is a result of strong traditions, a theoretical hierarchy and path dependency, which leads to inertia in the disciplines development. The study is contributing to the development of sociology as a university discipline and offers knowledge on some of the disciplines’ pedagogical challenges, and increased understanding of the framework of the dissemination of knowledge. The study offers a better understanding of different pedagogical approaches to the sociological “canon”.