Trivsel, selvoppfatning og målorientering i kroppsøving

Abstract

Trivsel har blitt identifisert som en viktig faktor for å opprettholde elevenes motivasjon og innsats i kroppsøvingstimene. Samtidig hevdes det at deltakelse i timene kan øke sannsynligheten for at elevene vil være fysisk aktive senere i livet, noe som er ønskelig med tanke på kroppsøvingsfagets formål. Hensikten med denne undersøkelsen er å bidra med økt kunnskap omkring elevenes trivsel, og dermed utforske hvilken betydning kjønn, selvoppfatning og målorientering kan ha for elevenes trivsel i kroppsøvingsfaget.

Undersøkelsen baserer seg på et kvantitativt forskningsdesign i form av et spørreskjema som omhandler trivsel, selvoppfatning, målorientering og innsats i kroppsøving, i tillegg til antall timer organisert idrett på fritiden. Utvalget bestod av 275 norske ungdomsskoleelever fra 8., 9. og 10.trinn (145 jenter og 130 gutter). Den teoretiske rammen for undersøkelsen baserer seg på begrepet selvoppfatning og målorienteringsteorien, med vekt på Nicholls (1989) todelte modell som skiller mellom prestasjons- og mestringsorientering.

Resultatene fra undersøkelsen viser at 78% av elevene trives godt og 22% trives ikke godt. Det er en større prosentandel gutter som trives godt. I tillegg rapporterer guttene i samsvar med tidligere forskning høyere selvoppfatning og høyere prestasjonsorientering enn jentene. Regresjonsmodellen viser at kjønn, selvoppfatning, prestasjonsorientering, mestringsorientering, klassetrinn, innsats og idrettsdeltakelse forklarer 27% av elevenes trivsel i kroppsøvingsfaget. Andelen som trives godt øker med selvoppfatning og innsats, og synker med økt prestasjonsorientering. Prediksjonene viser at det å ha en dominerende målorientering i form av høy mestringsorientering og lav prestasjonsorientering øker sannsynligheten for at både jentene og guttene trives godt i timene. Dette er hensiktsmessig dersom elevene skal være motiverte for å delta i kroppsøvingsundervisningen over tid og samtidig opprettholde en fysisk aktiv livsstil i henhold til fagets formål.

Well-being has been identified as an important factor in maintaining students' motivation and participation in physical education. It is argued that participation in physical education can increase the likelihood of students' being physically active later in life. This is also one of the desired goals of physical education. The purpose of this study is to contribute to increased knowledge about students well-being, and to explore the importance of gender, self-perception and achievement goal orientation for students well-being in physical education.

The study is based on a quantitative research design where data is gathered by means of a survey asking students about their well-being, self-perception, achievement goal orientation and effort in physical education, as well as participation in organized sports. The sample consisted of 275 Norwegian secondary school students from 8th, 9th and 10th grade (145 girls and 130 boys). The theoretical framework used in this study is the concept of self-perception and Achievement Goal Theory, presented by Nicholls (1989) two-part model that distinguishes between performance orientation and mastery orientation.

The results of the survey show that 78% of students report great joy and 22% do not enjoy it. There's a greater percentage of boys who enjoy themselves. In addition, in accordance with previous research, the boys report higher self-perception and higher performance orientation than girls. The regression model shows that gender, self-perception, performance orientation, mastery orientation, grade level, effort and sports participation explain 27% of students' well-being in physical education. The number of students who report great joy increases with self-perception and effort, and decreases with increased performance orientation. Predictions show that having a dominant goal orientation in the form of high mastery orientation and low performance orientation increases the likelihood that both girls and boys enjoy their time in class. This is a favorable foundation if students are to be motivated to participate in physical education over time and at the same time maintain a physically active lifestyle according to the subject's purpose.