Tvingende situasjonslogikk mot politiske verdier

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i data fra det norske stortingsvalget i 2017, og undersøker hvorfor velgere som vurderer to partier stemmer oppriktig framfor taktisk. Rasjonalistisk teori tilsier at disse velgerne er irrasjonelle dersom de stemmer på et parti hvor sjansen for å kaste bort stemmen er stor, og oppgavens formål er å undersøke om dette er tilfelle. Ved hjelp av kvantitative regresjonsanalyser undersøkes det om partiidentifikasjon, politisk kunnskap og interesse, oppfordringer til å stemme taktisk samt moralske vurderinger av taktisk stemmegivning er forklaringer på hvorfor velgere som står i valget mellom to partier, ikke stemmer taktisk. Resultatene viser at politisk kunnskap og interesse har liten eller ingen effekt på hvorfor velgere ikke stemmer taktisk. Velgere som føler tilhørighet med et bestemt parti, og velgere som blir oppfordret til taktisk stemmegivning er til en viss grad mer tilbøyelige til å stemme oppriktig framfor taktisk. En vurdering av taktisk stemmegivning som galt, har på sin side, stor påvirkning på velgere, og en slik vurdering øker i stor grad sannsynligheten for å stemme oppriktig framfor taktisk. Særlig disse resultatene og resultatene vedrørende partiidentifikasjon taler imot rasjonalistisk teoris argument om irrasjonelle velgere. Det å stemme på et parti hvor faren for å kaste bort stemmen er til stede, er ikke nødvendigvis irrasjonelt – det kan være et uttrykk for å avvise taktisk stemmegivning av moralske grunner samt det å føle tilhørighet med et bestemt parti.

This thesis is based on data from the Norwegian parliamentary election in 2017, and examines why voters who consider two parties choose to cast a sincere vote instead of a tactical vote. Rational choice theory suggests that voters are irrational if they vote for a party where the chances of wasting one’s vote, are present. The thesis examines if this is the case. Using quantitative regression analyses it is examined if party identification, political knowledge and interest, encouragements to vote tactical and moral considerations of tactical voting, are explanations as to why voters who consider two parties do not cast a tactical vote. The results show that political knowledge and interest has little or no effect when it comes to casting a non-tactical vote. Voters with party identification and voters who are encouraged to vote tactical, are to some extent, more likely to cast a sincere vote instead of a tactical vote. To consider tactical voting as morally wrong has great effect on voters, and such an assessment significantly increases the chances of casting a sincere vote. These results and the results regarding party identification contradict rational choice theory's argument about irrational voters. Voting for a party where the chances of wasting one’s vote are present, is not necessarily irrational – this decision can be based on party identification and considering tactical voting as morally wrong.