Er det noen sammenheng mellom innføring av NPM-virkemidler og sykehuslegers opplevelse av produktivitet, kvalitet og tilgjengelighet? En kvantitativ analyse basert på en survey fra 2016.

Abstract

På grunn av flere utfordringer i den norske spesialisthelsetjenesten på 1990-tallet, ble det etter hvert innført en rekke ulike tiltak og endringer som skulle forbedre disse utfordringene. Flere av disse tiltakene kan karakteriseres som NPM-inspirerte virkemidler. I 1997 ble innsatsstyrt finansiering (ISF) innført for å bedre problematikken rundt lange ventelister og lite produktivitet i sykehusene. ISF skapte insentiver til å øke produksjonen gjennom at sykehusene fikk tilbakebetalt en gitt refusjon per pasient som ble behandlet. Noen år senere, i 2002, ble foretaksreformen gjennomført. Reformen innebar hovedsakelig innføringen av en foretaksmodell, hvor staten overtok eierskapet til sykehusene fra fylkeskommunene og delegerte ansvaret for sykehusene til uavhengige regionale helseforetak. Reformens mål var blant annet å forbedre produktiviteten, kvaliteten og likheten i tilgangen til helsetjenestene. Denne masteroppgaven tar sikte på å undersøke sammenhengen mellom NPM-elementene innsatsstyrt finansiering og foretaksmodellen og de tre målsettingene knyttet til produktivitet, kvalitet og tilgang til helsetjenestene. Basert på et spørreskjema gjennomført blant leger i norske sykehus i 2016 utføres det en kvantitativ analyse, hvor ISF og foretaksmodellen utgjør de sentrale uavhengige variablene, mens de tre målsettingene om produktivitet, kvalitet og tilgang utgjør de avhengige variablene. Resultatene indikerer at det er en sammenheng mellom foretaksmodellen og de tre målsettingene, mens når det gjelder ISF viser denne bare antydning til sammenheng med målsettingen om likhet i tilgangen til helsetjenestene.

Due to several challenges in the Norwegian specialist health service in the 1990s, a number of different measures and changes were gradually introduced to improve these problems. Several of these measures can be characterized as NPM-inspired instruments. In 1997, activity-based financing (ABF) was introduced to improve the problem of long waiting lists and low productivity in the hospitals. Activity-based financing created incentives to increase production by giving the hospitals a reimbursement per patient treated. A few years later, in 2002, the enterprise reform was implemented. The reform mainly involved the introduction of an enterprise model, in which the state took ownership of the hospitals from the county municipalities and delegated the responsibility for the hospitals to independent regional health enterprises. The aim of the reform was, among other things, to improve productivity, quality and equality in access to health services. This master thesis aims to investigate the relationship between the NPM-elements of activity-based financing and the enterprise model, and the three objectives related to productivity, quality and access to health services. Based on a questionnaire answered by doctors in Norwegian hospitals in 2016, a quantitative analysis is carried out, in which the ABF and the enterprise model constitute the central independent variables, while the three goals of productivity, quality and access are the dependent variables. The results indicate that there is a correlation between the enterprise model and the three objectives, while the ABF only indicates a correlation with the objective of equality in access to health services.