Norsk luftmakt i Libya

Abstract

Denne studien undersøker to beslutninger som ble tatt av Norge i forbindelse med militæroperasjoner i Libya. Den første beslutningen var å sende seks F-16 kampfly for å delta i koalisjonen. Den andre beslutningen var å forlenge oppdraget med en samtidig nedtrapping, før man trakk tilbake flyene. Gjennom en utenrikspolitisk analyse med fire hypoteser på ulike analysenivå, undersøker vi hvilke forhold som lå til grunn for beslutningene. Studien viser at Norsk deltakelse kan forklares i flere forhold. Man hadde interesse i å støtte opp om internasjonale normer i regi av FN, og å vise seg som en lojal partner i NATO. I tillegg var det konsensus i stortinget om at deltakelse var det riktige valget, noe som muliggjorde en sterk deltakelse. I forsvaret hadde man avanserte flykapasiteter og godt trent mannskap som var i stand til å bidra i den spisseste delen av militæroperasjonene. Underveis i oppdraget ble det tydelig at regime- endring var en målsetning for flere av landene i koalisjonen. Dette ble kritisert internasjonalt og i regjeringen begynte flere å bli skeptiske. Man valgte å trekke tilbake bidraget i frykt for å skade fremtidig samarbeid i FN og å unngå splittelse i regjeringen. Tilbaketrekkingen ble offentlig begrunnet med slitasje på bidraget og at styrkene var trengt på norsk jord.