"Vi er kvalitetsforeldre". En kvalitativ analyse av adoptivforeldreskapets "gjøren" i et institusjonelt og kulturelt landskap.

Abstract

Dette prosjektet undersøker hvordan foreldreskap gjøres innenfor og formes av noen institusjonelle rammer og kulturelle normer, slik vi finner det i Norge i dag. Jeg studerer nærmere adoptivforeldres beskrivelser av den internasjonale adopsjonsprosessen i Norge og møter med velferdsstatlige institusjoner, samt erfaringer og tanker de har om eget foreldreskap. Utgangspunktet for prosjektet er et kvalitativt forskningsdesign bestående av ni dybdeintervjuer med adoptivforeldre som har adoptert barn fra ulike giverland siden 2002 og frem til i dag.

Denne oppgaven konkluderer med at adoptivforeldre i stor grad ligner biologiske foreldre i sin “gjøren” av foreldreskap. I en norsk velferdsstatlig og institusjonell kontekst formes mine informanter av å ha gjennomgått en streng godkjenningsprosess i adopsjonsprosessen ifølge deres fortellinger. Adopsjonsrelatert kunnskap fra adopsjonsforberedende kurs er noe de tar med inn i foreldreskapet. De erfarer også å måtte ta grep på egen adopsjonsprosess og forhandle seg frem til å få ordninger på plass i barnehage og skole. I et slikt henseende etablerer de seg som refleksive og ansvarlige foreldre allerede før de får barn, hvor de omtaler seg selv som “kvalitetsforeldre”.

I en kulturell kontekst formes adoptivforeldrene av å forholde seg til normer om det gode foreldreskap, hvor det er rom for å snakke om adopsjonsbakgrunn og utseendemessig annerledeshet. De erfarer å måtte fremstille seg som foreldre til barnet, samt anerkjenne barnets flerkulturalitet. Barnets beste er i deres tanker hele tiden, som bekrefter at de former seg til intensive foreldre. Gjennom ulike handlinger synliggjør mine informanter at de gjennomfører andre mekanismer i sin tilnærming av foreldreskap, hvor de må gi litt ekstra for å oppnå statusen som de “rette” foreldrene når de ikke kan lene seg på biologien.

This project examines how parenthood is done within and shaped by some institutional frameworks and cultural norms, as we find it in Norway today. More closely, I have studied how adoptive parents describe their experience with the international adoption process in Norway and their meetings with welfare state institutions, as well as experiences and thoughts of their own parenthood. The starting point for the project is a qualitative research design consisting of nine in-depth interviews with adoptive parents who have adopted children from different countries since 2002 until today.

In this project I conclude that adoptive parents to a great extent resemble biological parents in their doing of parenthood. In a Norwegian welfare state and institutional context, my informants are shaped by having undergone a rigorous approval procedure in the adoption process according to their experiences. Adoption related knowledge from adoption courses is something they bring into their parenthood. They also experience having to take action on their adoption process and the need to negotiate arrangements in kindergartens and schools. In this regard, they establish themselves as reflexive and responsible parents even before they have children, where they refer to themselves as “quality parents”.

In a cultural context, adoptive parents are shaped by adhering to norms about good parenting, in which openness about adoption background and different appearance becomes themes. They experience having to present themselves as parents of the child, as well as recognizing the child’s multiculturalism. The best interests of the child are in their thoughts all along, which confirms that they are forming into intensive parents. Through various actions, my informants highlight that they implement other mechanisms in their approach to parenthood, in which they have to give a little extra to achieve the status of the “right” parents when they can not lean on biology.