Innføring av LEAN i norske sykehus -En casestudie av LEAN i Ortopedisk poliklinikk Sykehuset Telemark

Abstract

Det stilles stadig høyere krav til helsetjenestene som utføres i Norge, både fra politikere, pasienter, pårørende og andre involverte. En stor del av offentlige midler går til helsetjenesten, og helseutgiftene har økt kraftig de siste årene. Samtidig som det stilles krav til å utnytte ressursene best mulig, stilles det også krav om stadig høyere kvalitet på tjenestene. Med lange ventelister og pressede ressurser, er det en stor utfordring. Stadig flere bruker forbedringsprosesser for å bli mer effektive, med best mulig kvalitet. En av disse prosessene som har blitt utbredt i norske sykehus er LEAN. LEAN er både en filosofi og en strategi, for å jobbe med kontinuerlig forbedring og kvalitet for kundene. Det har vært både positive og negative tilbakemeldinger på LEAN sitt inntog i norske sykehus. Målet med denne studien var å finne ut hva LEAN har ført med seg i en enhet på et sykehus, og å studere ulike ansatte fra ulike yrkesgrupper sine erfaringer med prosessen. Dette for å få et innblikk i hvordan LEAN egner seg på sykehus gjennom ulike perspektiver, og hvordan en slik implementering påvirker praksis. Dette har blitt gjort gjennom en case-studie av ortopedisk poliklinikk på Sykehuset Telemark. De har etter LEAN-prosjektet redusert antall løftebrudd kraftig. Løftebrudd vil si de pasientene som ikke kommer inn til behandling den datoen de er forespeilet. Metoden som er brukt i studien er semistrukturerte intervjuer av seks ansatte fra ulike yrkesgrupper på poliklinikken, som var en del av prosjektet. Utvalget var egentlig på ni personer, men ble redusert som følge av korona-pandemien. Denne reduksjonen kan ha hatt påvirkning på resultatene som kommer frem i studien. Funnene i oppgaven viser til nesten kun positive erfaringer fra de ulike ansatte. Det kommer frem at det gjennom god forankring, god ledelse og bruk av verktøy, er skapt en positivitet rundt å jobbe med forbedring, som har gitt konkrete resultater. Informantene mener prosessene egner seg godt for bruk på sykehus. Det trekkes også frem, at det har blitt et bedre samarbeid og en forståelse for hverandre på tvers av yrkesgrupper, noe som er en forbedring for kulturen og arbeidsmiljøet. Reduserte løftebrudd har ført til en forutsigbarhet for pasienter, fordi de kommer inn til rett tid. Dette skaper også en trygghet og forutsigbarhet for ansatte. Det var ingen kritikk av denne måten å jobbe på, og ulike yrkesgrupper var samstemte i sine erfaringer med prosessen og hva den har ført med seg.

There is a rising demand for health services carried out in Norway, both from politicians, patients and others involved. A large portion of public funding goes to the health service, and health spending has increased sharply in recent years. While there are requirements to make the most out of these resources, there are also demands for the quality of the services. Often long waiting lists and pressed resources makes this a challenge. More hospitals are using improvement processes to make this as efficient as possible, while still upholding the best possible quality. One widely used process in Norwegian hospitals is LEAN. LEAN is both a philosophy and a strategy to work with continuous improvement and quality for customers. There have been both positive and negative feedback on LEAN's entry into Norwegian hospitals. The aim of this study is to find out what LEAN has brought to hospitals, and to look at different employees from different occupational groups, and their experiences with the process. This is to gain an insight into how LEAN is suitable in hospitals through different perspectives, and how such implementation affects practice. This has been done through a case study of orthopedic polyclinic at Telemark Hospital. After the LEAN-project, they have greatly reduced the number of patients who are not getting help at the set time. The method used in the study is semi-structured interviews of six employees from different occupational groups at the outpatient clinic who were part of the project. The sample was originally nine people but was reduced because of the corona pandemic. This reduction may have had an impact on the results emerged from the study. The results from the paper refer to almost only positive experiences from the various employees. It appears that through good anchoring, good management and the use of tools, a positivity has been created around working with improvement and has given concrete results. The informants state that the processes are well suited for use in hospitals. It is also highlighted that there has been a much better cooperation and an understanding of each other across occupational groups, which is an improvement for the culture and working environment. The reduction of patients not getting services at the right time have created a predictability, both for the patients and the staff. There was no criticism of this way of working, and different occupational groups were consistent in their experiences with the process and what it has brought with it.