New Insight in the Field of Sustainable Transportation

Abstract

Denne avhandlingen søker å tilføre ny innsikt til forskningsfeltet om bærekraftig transport ved å kombinere det teoretiske perspektivet social practice theory med en tverrsnitts flernivåanalyse. Så langt jeg vet, er denne spesifikke kombinasjonen av teori og metode som er gjort her en av de første av sitt slag. Med dette som bakteppe, er ett av målene for avhandlingen å fremme diskusjon rundt mulighetene av å bruke social practice theory i samspill med en tversnitts flernivåanalyse. På et mer konkret nivå er temaet i avhandlingen bærekraftig innovasjon i offentlig transport som practice. Den nevnte bærekraftige nytenkningen er presentert i et lovforslag som spør om respondenter er villige til å betale mer skatt, hvis et nytt, bærekraftig, offentlig transport-system blir tatt i bruk. Formålet er å kartlegge hva som kjennetegner forbrukere som ønsker at denne innovasjonen skal finne sted. Jeg har benyttet Gert Spaargaren’s (2000) social practice perspektiv, hvor han knytter social practice theory sammen med økologisk modernisering. Logistisk flernivåanalyse blir anvendt for å skjelne egenskaper hos forbrukerne. Dataen som er brukt er stilt til disposisjon av ECHOES (2019) og datasettet inneholder totalt 31 land fra EU. De nevnte landene er EU-28, i tillegg til Norge, Tyrkia og Sveits og de legger grunnlaget for analysen. Flernivåanalyse har potensiale for å være en positiv bidragsyter til social practice theory ved at practices kan kartlegges på et kontekstuelt nivå, og dette blir muliggjort ved at nivå-to forklaringsvariabler kan inkluderes. Funnene fra flernivåanalysen viser at potensielle kandidater for bruk av det nye offentlige transport-systemet er unge, velstående, tilhører venstresiden og er høyt utdannet. I tillegg så bor disse forbrukerne i urbane områder, de besitter den nødvendige kunnskapen for å benytte offentlig transport, og de er miljøbevisste. Nivå-to variablene påviser at det er variasjoner mellom forbrukere i henhold til hvilket land de tilhører. Ut i fra dette kartlegges det at forbrukere som bor i land som enten har høy BNP per innbygger eller en stor andel offentlig transport (av total innlandstransport) er mer mottakelige for ideen om et nytt offentlig transport-system. Selv om disse forbrukerne kjennetegnes ved at de tilhører venstresiden, så er det forskjeller mellom venstre- eller høyreorienterte forbrukere som avhenger av hvordan de respektive velferdsstater har utviklet seg politisk og historisk. Dette kaster lys over hvordan det å stemme på et lovforslag ikke kan forstås ved å kun fokusere på offentlig transport som en practice. Fra et bærekraftsperspektiv så påpeker denne avhandlingen nødvendigheten av å gjøre transport practices grønnere, slik at CO2 utslipp blir redusert. Et fokus på social practices viser hvordan bærekraft er en konsekvens av å luke ut lite miljøvennlige elementer i practices, og at det ikke er et resultat av endring i individuell oppførsel, eller av å gå bak ryggen på forbrukere ved å påtvinge infrastrukturelle endringer.

This thesis sets out to provide new insight into the field of sustainable transportation by combining the theoretical perspective of social practice theory with a cross-sectional multilevel analysis. To my knowledge, this specific theoretical and methodological combination is one of the first of its kind. As such, one of the aims for this thesis is to spark discussion about the possibilities of using social practice theory in tandem with a cross-sectional multilevel analysis. More specifically, the topic of this thesis is sustainable innovation in the practice of public transportation. This proposed sustainable innovation is presented in the form of a referendum, where respondents are asked if they are willing to pay more taxes for a new, more notably sustainable, fleet of transportation. The aim is to discern characteristics of practitioners who want this innovation to materialize. This is researched through Gert Spaargaren’s (2000) social practice theoretical perspective, which combines the social practice theory with that of ecological modernization. To discern these characteristics, logistic multilevel modelling is employed. The data used is provided by ECHOES (2019) and a total of 31 countries from the EU lay the foundation for the analysis. These countries are EU-28, plus Norway, Switzerland and Turkey. Multilevel modelling is argued to be a potentially fruitful model for mapping social practices, as level-two explanatory variables enable further contextualization of practices. The findings from the multilevel model reveal that potential future carriers of this new system of public transportation are young, affluent, left-wing and highly educated. Moreover, these practitioners reside in urban areas, possess the necessary skills for commuting and are eco-conscious. The level-two explanatory variables elucidate variation between practitioners belonging to different countries. Thus, practitioners who live in countries with either a high GDP per capita or a large share of public transportation (of total inland transport) are more in tune with the idea of a new fleet of public transportation. Although these practitioners are characterized as left-wing, there is differences between left-wing and right-wing practitioners depending on how their welfare state has evolved politically and historically. This sheds light on how the act of voting on a referendum regarding public transportation cannot be understood by only focusing on the practice of public transportation. From a sustainability perspective, this thesis accentuates the need for greening transportation practices in order to reduce CO2 emissions. Focusing in on social practices emphasize how sustainability is a result of changing unsustainable elements in practices and, not by changing individual behavior, or going behind the back of consumers by brute forcing changes in infrastructure.