Etniske minoritetsjenters tvetydighet i idrettsfeltet - En kvalitativ studie av etniske minoritetsjenters opplevelse av den organiserte idrettens inklusjonsbetingelser

Abstract

Denne oppgaven handler om etniske minoritetsjenter i den norske organiserte idretten. Studien undersøker hvordan etniske minoritetsjenter opplever den organiserte idrettens inklusjonsbetingelser. Dette er basert på et kvalitativt forskningsdesign, med et utvalg på 9 informanter i aldersgruppen 13-17 år fra ulike nasjoner. Utvalget er aktiv med fotball og/eller håndball i den organiserte idretten.

Pierre Bourdieus praksisteori (1995) danner studiens teoretiske utgangspunkt. Med Bourdieus teoretiske begrep «kapital», «habitus», «sosialt felt» og «doxa», belyser studien hvordan etniske minoritetsjenter opplever idrettens inklusjonsbetingelser. Studiens resultater viser at etniske minoritetsjenter i idretten påvirkes av økonomisk, kulturell, sosial og symbolsk kapital. De etniske minoritetsjentenes kapitalformer og habitus har betydning for hvordan de opplever idrettens inklusjonsbetingelser, og hvilke barrierer de møter i idrettsfeltet. Dette påvirker jentenes plassering og mobilisering i feltet, der det sosiale feltet består av dominerende normer og regler. Studien belyser hvordan den norske organiserte idretten fungerer som inkluderingsarena, og hvordan etniske minoritetsjenter tilpasser seg idrettsfeltets kulturelle normer og regler.

Kulturell tilpasning som forekommer blant etniske minoritetsjenter i idretten, viser seg å skape tvetydighet blant jentene, blant annet knyttet til kulturelle syn på kjønn og etniske minoritetsforeldres holdninger til den organiserte idretten. Studien viser hvordan etniske minoritetsjenter tar del av den organiserte idretten, på bakgrunn av økonomiske, kulturelle og sosiale barrierer.

Nøkkelord: Etnisk minoritetsjente, Bourdieu, organisert idrett, barrierer, inklusjonsbetingelser

The purpose of this master thesis is to investigate ethnic minority girls in Norwegian organized sports. The study investigates how ethnic minority girls experience the inclusion of Norwegian organized sports. To examine this, the study has completed 9 qualitative in-depth interviews with ethnic minority girls in the age group 13-17 years from different nations. The selection is active with football and/or handball in organized sports.

The theoretical framework of this study is based on Pierre Bourdieus practice theory (1995). Bourdieus theoretical terms “capital”, “habitus”, “social field” and “doxa”, will illuminate how ethnic minority girls experience inclusion conditions in sports. The result of this study shows that ethnic minority girls in sports are affected by economic, cultural, social and symbolic capital. The capital forms and habitus of the ethnic minority girls are important in how they experience the inclusion conditions of sports, and what obstructions they face in the organized sports. This affects the girls position and mobilization in the field, where the social field consists of dominant norms and rules. The study describes Norwegian organized sports as a inclusion arena, and how ethnic minority girls adapts to cultural norms and rules in sports.

Cultural customization that occurs among ethnic minority girls in sports, shows the girls ambiguity related to cultural view on gender and ethnic minority parents attitude to the organized sports. The study shows how ethnic minority girls take part of the Norwegian organized sports, on behalf of economic, cultural and social obstructions.

Key words: Ethnic minority girl, Bourdieu, organized sports, obstructions, inclusion condition