Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHjelseth, Arve
dc.contributor.authorSkirbekk, Sigbjørn B
dc.date.accessioned2021-09-28T17:29:52Z
dc.date.available2021-09-28T17:29:52Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524115:3338840
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784442
dc.description.abstractStudier av supporter-kultur og supporter-praksis har tradisjonelt operert med et tydelig skille mellom tradisjonell og moderne (Giulianotti, 2002; King, 2002), der de lokale ofte tilskrives mest autentisitet, mens fjernsupportere har et mer distansert forhold til klubben. Disse har presentert mannlige perspektiver, og (stort sett) hatt menn som informanter. Det har ført til en hierarkisering, og en autentisitetsvurdering hvor tradisjonelt maskuline kvaliteter er det som verdsettes (Wagg, 2004). Derfor tar denne oppgaven for seg kvinnelige fjernsupportere, ettersom dette er en gruppe supportere få studier har hatt som utgangspunkt. Utvalget består av sju norske kvinner som følger Liverpool F.C. Disse vil kunne møte mange utfordringer i supporter-praksisen da de verken er lokale eller menn. Ved å ta utgangspunkt i ulike autentisitetsoppfatninger (Hjelseth, 2005; Wagg, 2004; Wang, 1999) undersøker oppgaven hvordan dette påvirker og rammer inn supporter-praksisen. I oppgaven er dybdeintervju benyttet som metode for å få innblikk i kvinnenes supporter-praksis, hva som skaper den og hvordan de legitimerer den. Hva informantene anser som ekte, effekten av å være kvinne i et tradisjonelt mannsdominert miljø, holdninger til kommersialisering og bruk av supporter-effekter, og viktigheten av geografisk tilhørighet ble sentrale faktorer. Spesielt autentisitetsoppfatning viste seg å være sentralt for supporter-praksisen. Kvinnedimensjonen er ett av de sentrale temaene på grunn av oppgavens mål om å forstå kvinnelige fjernsupportere. Tradisjonell litteratur på supporter-kultur var ikke dekkende for å forstå dette ettersom kvinner har vært lite studert i tidligere studier. Derfor benyttes kjønnsteori, hovedsakelig i form av "andregjøring" (Beauvoir, 2000) for å forstå dette. De andre er sentrale i litteratur, både for å forstå autentisitet og for holdninger til kommersialisering. Funnene viser at kvinnene har en autentisitetsoppfatning som i større grad er dynamisk enn det som beskrives i deler av litteraturen (Wagg, 2004). Hva som kreves for å være en autentisk supporter er mindre kategorisk. Det viktigste funnet med tanke på autentisitetsoppfatning er at kvinnene mener det er opp til hver enkelt. Føler man seg som en ekte supporter, er man ekte. Dermed føler de lite behov for å legitimere sin egen supporter-praksis, og trenger ikke hevde sin plass i et hierarki, som det er vist at noen menn gjør (King, 2002). Supporter-praksisen i utvalget var preget av stor variasjon, men holdningen til kommersialisering var preget av at det ikke skulle føre til ekskludering (hovedsakelig pga. økonomi), verken av fjernsupportere eller lokale.
dc.description.abstractStudies of supporter-culture and supporter-practices have traditionally operated with a clear distinction between traditional and modern (Giulianotti, 2002; King, 2002), where locals are often attributed to the most authenticity, while remote supporters have a more distant relationship with the club. These have presented male perspectives, and (largely) had men as informants. This has led to a hierarchy and an authenticity assessment where traditionally masculine qualities are valued (Wagg, 2004). This is why this assignment deals with female distance-supporters, as this is a group of supporters few studies have had as a starting point. The sample consists of seven Norwegian women who follow Liverpool F.C. These will face many challenges in the supporter practice as they are neither local nor male. Drawing on different authenticity beliefs (Hjelseth, 2005; Wagg, 2004; Wang, 1999), this thesis explores how this affects and frames the supporter practice. In the thesis, in-depth interviews are used as a method to get an insight into women's supporter-practice, what creates it and how they legitimize it. What informants consider real, the effect of being women in a traditional male-dominated environment, attitudes toward commercialization and use of supporter effects, and the importance of geographical belonging became key factors. Especially authenticity beliefs proved to be central to supporter practices. The female dimension is one of the central themes because of the mission's goal of understanding female remote supporters. Traditional literature on supporter culture was not sufficient to understand this, as women has been little studied in previous studies. Therefore, gender theory is used, mainly in the form of "second sex"-theory (Beauvoir, 2000) to understand this. The other factors are central to literature, both to understand authenticity and for attitude towards commercialization. The findings show that women have a sense of authenticity that is more dynamic than what's described in parts of the literature (Wagg, 2004). What it takes to be an authentic supporter is less categorical. The most important finding with regard to authenticity beliefs is that women believe it is up to each individual. If you feel like a true supporter, you are real. Thus, they feel little need to legitimize their own supporter-practices, and do not have to claim their place in a hierarchy, as some men have shown (King, 2002). The supporter-practice in the sample was characterized by great variety, but the attitude towards commercialization was characterized by the fact that it should not lead to exclusion (mainly due to finances), neither by remote supporters or local.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFøler du deg ekte så kan ingen ta fra deg det - Norske, kvinnelige fjernsupporteres perspektiver på supporter-praksis
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel