Show simple item record

dc.contributor.advisorStig Arve Sæther
dc.contributor.authorIversen, Mats
dc.date.accessioned2021-09-28T17:29:50Z
dc.date.available2021-09-28T17:29:50Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:54524115:31396897
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784441
dc.description.abstractBakgrunn: Hensikten med denne studien var å undersøke de viktigste kjennetegnene på god utvikling i et nylig gjennomført «talent-transfer»-program i langrenn, og om denne tilnærmingen til prestasjonsutvikling kan være et vellykket initiativ for å utvikle skiløpere. Metode: Ved å bruke metodetriangulering (mixed methods) ble det utført kvalitative intervjuer av 7 norske trenere som jobbet med en gruppe på 24 kinesiske utøvere fra ulike sommeridretter, med mål om å omskolere disse til langrennsløpere over en 6-måneders periode. I tillegg ble kvantitative undersøkelser av utøvernes prestasjonsutvikling, samt fysiologisk og teknisk utvikling målt i et laboratorium. Resultater: For å identifisere de viktigste faktorene assosiert med god utvikling ble utøverne klassifisert i to kategorier (high- and low responders). High-responders bestod i hovedsak av unge, mannlige utøvere med bakgrunn fra mellom- og langdistanseløping. Den kvalitative undersøkelsen fremhevet sterk motivasjon som den viktigste egenskapen for god utvikling. I tillegg ble evnen til å reflektere over egen trening, selvstendighet, trivsel og evnen til å takle motgang trukket frem som kjennetegn på high-responders. High-responders trente i gjennomsnitt noe mer enn low-responders (363 ± 11 timer mot 344 ± 23 timer hos low-responders, P <0,05), hovedsaklig på grunn av færre avbrekk i treninga på grunn av sykdom/skader. Videre rapporterte high-responders noe høyere treningsbelastning (målt i opplevd grad av anstrengelse) (3825 ± 1013 mot 3228 ± 748 hos low-responders, P <0,05), trolig forklart av større innsats på trening. I tillegg viste high-responders bedre fysiologisk utvikling enn low-responders (endring i maksimalt oksygenopptak på tredemølle på rulleski, VO2peak; 6,8 ± 6,1% mot -2,8 ± 4,1% hos low-responders; begge P <0,05). Konklusjon: Gjennom kvalitativ undersøkelse ble motivasjon, trivsel, selvstendighet og evnen til å takle motgang trukket frem som kjennetegn på utøvere med god utvikling i et 6-måneders «talent transfer»-program i langrenn. Disse funnene ble assosiert med større treningsvolum og treningsbelastning, som igjen førte til bedre utviklet utholdenhets-egenskaper. Talent transfer kan derfor være en vellykket tilnærming til å utvikle langrennsløpere hvis det blir utført på riktig måte, ved å tilrettelegge og ta vare på egenskapene nevnt ovenfor. Kompleksiteten til langrenn gjør likevel langrenn til en utfordrende idrett å gjennomføre talent transfer til og ytterligere undersøkelse trengs for å vurdere langtidseffektene av talent transfer som tilnærming til langrennsutvikling. Stikkord: utholdenhetsidrett, prestasjonsutvikling, langrenn, talentoverføring, treningsrespons, vinter-OL.
dc.description.abstractBackground: The purpose of the present study was to investigate the main determinants of development in a recently conducted cross-country (XC) skiing talent transfer (TT) program and whether this approach of athletic development might be a successful initiative in XC-skiing. Methods: By using a mixed research design, qualitative interviews of 7 Norwegian coaches working with a group of 24 Chinese summer endurance athletes transferring to XC-skiing over a 6-month period was performed. In addition, quantitative examination of the athletes performance, physiological and technical development were measured in a laboratory setting. Results: To identify key factors associated with largest development, a classification of high- and low responders was made based on a quantitative performance index of their laboratory performance development following the 6-month training period. High-responders consisted mainly of young male athletes with sport background from middle- and long-distance running. Qualitative assessment of the athletes coaches highlighted a strong motivation as the main determinant of development. In addition, the ability to reflect upon their own training process, being independent athletes with a strong well-being and dealing with adversity were important characteristics of the high-responders and thus key determinants of development. Moreover, high-responders trained more hours during the 6-month period (363 ± 11 hours versus 344 ± 23 hours in low responders, P < 0.05), mainly explained by less sickness and injury. This further resulted in a higher training load among high responders (3825 ± 1013 versus 3228 ± 748 in low responders, P < 0.05), mainly explained by greater perceived effort during sessions. These differences were further associated with greater physiological development in high-responders compared to low responders (change in maximum oxygen uptake treadmill roller-ski skating VO2peak; 6.8±6.1% versus 2.8±4.1% in low-responders; both P<0.05). Conclusion: Together, using a mixed research design revealed motivation, well-being, independency and ability to deal with adversity as key qualitative determinants of development in a group TT athletes transferring to XC-skiing over a 6-month period. These findings were associated with both a larger training volume and training load, leading to better developed endurance capacity. Therefore, TT might be a successful initiative in XC-skiing if conducted the correct way, by facilitating these key determinants of development in the training and recovery process. However, the complexity of the sport makes it a challenging and further studies are needed to examine the long-term effects of such TT initiatives in XC-skiing. Keywords: endurance sport, performance development, cross-country skiing, talent transfer, training responses, Winter Olympic games.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleDeterminants of development in a XC-skiing talent transfer program
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record