| dc.description.abstract | Biobank1 er Helse Midt-Norges regionale forskningsbiobank. I styringsdokumentet fra 2016 står det at forskningsprosjekter som innebærer innsamling, lagring og/eller bruk av biologisk materiale fra pasienter ved sykehusene i Midt-Norge, skal organiseres gjennom Biobank1. Selv etter at dette ble bestemt, er det likevel en del forskere som ikke benytter seg av Biobank1, men heller samler inn og lagrer prøvemateriale fra pasienter på egen hånd. Formålet med denne oppgaven var å finne ut hvorfor dette er tilfellet. Vi ønsket også å finne ut hvordan forskningsgruppene har organisert innsamling og lagring, og i tillegg undersøke om personvern og dataoppbevaring blir gjort på en forsvarlig måte.
For å finne aktuelle forskningsprosjekter ble det gjort søk i ulike registre og databaser. Disse var henholdsvis REK-registeret, databasen til CRISTIN og biobankregisteret. Aktuelle prosjektledere ble kontaktet via e-post med forespørsel om intervju. Til prosjektledere som ikke hadde mulighet til intervju, ble det sendt avkrysningsskjema.
Det ble gjort fire intervjuer og samlet inn informasjon fra to avkrysningsskjema. Det var ikke alle prosjektene som brukte autorisert helsepersonell til innsamling av prøvemateriale, men de hadde utarbeidet retningslinjer på hvordan det skulle bli gjort. Alle prosjektene hadde lagringssystemer som er tilkoblet alarm hvis noe skulle gå galt. Prøvene ble merket med et unikt studienummer, de brukte koblingslister og de lagret signerte samtykkeskriv innelåst. På spørsmål om hvorfor prosjektlederne valgte å ikke involvere Biobank1 til sine forskningsprosjekter var det tre svar som kom frem: 1) pris, 2) særlig krav til metodekompetanse og 3) nærhet til laboratoriet.
Det virket som alle forskningsgruppene utførte innsamling og lagring av biologisk materiale og personopplysninger på en god måte, med god ivaretakelse av personvern. | |
| dc.description.abstract | Biobank1 is the regional biobank of the Central Norway Regional Health Authority. In the management document from 2016, it is stated that all research projects involved in collecting, storage and/or use of biological material from patients at the hospitals in Central Norway, should be organized through Biobank1. Even after this was decided, there are still researchers who choose not to use Biobank1, but instead organize their own collecting and storing of samples. The purpose of this thesis is to find out why this is the case. In addition, we want to find out how these research groups organize their own collecting and storage, and if privacy protection and data storage is done in a proper manner.
To find relevant research projects, we conducted searches in different registries and databases, as well as contacting clinic managers at St. Olavs Hospital and institute leaders at NTNU. For projects that met our criteria, we contacted the project leaders through email, with a request for an interview. To those project leaders who did not respond or did not find time for an interview, were sent a questionnaire.
Four interviews were conducted, and the information was collected from two questionnaires. Not all of the projects used authorized health personnel for the collection of samples. However, they all had proper guidelines on how it should be done. All of the projects had storage systems that were connected to an alarm system. Samples were marked with a unique study number, and link lists as well as signed consent forms were appropriately stored. As for the choice not to involve Biobank1 in their project, there reasons were given: 1) price, 2) requirement of specific method knowledge and 3) closeness to the laboratory.
All in all, it seemed as if the research groups collected and stored biological material and data in a satisfactory way, with due respect paid to privacy. | |
