Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Abstract

Tittel: Utviklingshemming og seksuelle overgrep.

Nøkkelord: seksualitet, utviklingshemming, overgrep, forebygge.

Hensikt: Hensikten er å finne ut av hva som gjør at personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep, i tillegg til å gi vernepleieren/ tjenesteyteren kunnskap om hva som kan gjøre for å forebygge overgrep.

Metode: Bacheloroppgaven er skrevet som en litteraturstudie og tar for seg fem fagfellevurderte artikler, samt annen litteratur som er relevant for temaet.

Resultat: Funn gjort ut ifra de fem utvalgte artiklene viser at svært mange personer med utviklingshemming er blitt utsatt for seksuelle overgrep. De viser også at det er for lite kunnskap om temaet, både blant tjenesteytere og tjenestemottakere. Personer med utviklingshemming er ofte svært opptatt av kjærlighetsforhold og har vanskelig for å sette grenser.

Konklusjon: Vernepleieren/ tjenesteyteren må tilrettelegge for et godt seksualvennlig miljø, samt vise åpenhet rundt temaet seksualitet, slik at tjenestemottakere har lavere terskel for å spørre om ting de lurer på, eller si ifra om de har opplevd et overgrep. Personer med utviklingshemming har i generell forstand behov for mer sosioseksuell kunnskap, hvor vernepleieren bør være en bidragsyter.

Title: Intellectual disability and sexual assault.

Key words: sexuality, intellectual disability, sexual assault, prevention.

Purpose: The purpose is to find out why people with intellectual disabilities are more at risk to experience sexual assault. Also, to provide knowledge of what the service provider/ social educator can do to prevent and detect sexual assault.

Method: This bachelor thesis is written as a literature study. It contains an analysis of five different research articles. Other types of relevant literature have also been used.

Result: Results from the five research articles show that a lot of people with an intellectual disability has experienced sexual assault. It also reveals that there is a lack of knowledge about sexuality, both among service recipients and service providers. People with intellectual disabilities are often very consumed in love relationships and does often struggle with setting boundaries.

Conclusion: The social educator/ service provider has to facilitate for a good sexual friendly environment, as well as show that we are open minded and can talk about the subject. This can lead the service recipient to open up more, ask questions and, in worst case, tell us about experiencing sexual assault. People with intellectual disabilities also need more sociosexual knowledge, where the social educator/ service provider should be a contributor.