Barn som pårørende i akuttpsykiatrien

Abstract

Bakgrunn: Psykiske lidelser har en lang tid vært stigmatisert og tabu i samfunnet. I nyere tid har ikke bare ivaretagelsen av pasienten blitt lovpålagt, men også ivaretagelsen av pasientens barn. Barn som lever med psykisk syke foreldre har større risiko for å utvikle sosial-, psykisk- og atferdsmessige problemer enn andre barn. I møte med psykiatrien opplever barn å ikke bli hørt eller få sine behov ivaretatt. Dette kan tyde på at selv med et lovverk som skal sørge for at barn som pårørende blir ivaretatt, ikke blir gjennomført i praksis. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse barn sine perspektiver og erfaringer, om hvordan de vil bli ivaretatt når foreldrene er innlagt ved akuttpsykiatrien. Metode: Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen vil bli besvart med hjelp av relevant teori og fem utvalgte vitenskapelige artikler. Resultat: Resultatene fra de fem valgte vitenskapelige artiklene, ble tre hovedtemaer valgt ut ifra barn som pårørende sine ønsker og erfaringer. Temaene som ble valgt ut var «følelsesmessige belastninger», «behov for informasjon» og «hvem kan jeg snakke med?». Konklusjon: Alle barn har forskjellige behov for hva som oppleves som ivaretagelse. Ivaretagelsen som barna i de forskjellige studiene ønsket var hovedsakelig å gi rom for samtaler med helsepersonell, mer informasjon og emosjonell støtte. Det er viktig at barn blir sett og hørt av vernepleiere og annet helsepersonell som jobber i akuttpsykiatrien. Nøkkelord: Barn som pårørende, mindreårige pårørende, ivaretagelse, foreldre med psykiske lidelser, akuttpsykiatri.

Background: Mental disorders have long been stigmatized and taboo in society. In recent times, the care of the patient has been required by law, but also the care of the patient's children. Children who live with mentally ill parents are at greater risk of developing social-, mental- and behavioral problems than other children. In encounters with psychiatry, children experience not being heard or having their needs taken care of. This may indicate that even with legislation that is to ensure children as next to kin are taken care of, is not implemented in practice. Purpose: The purpose of the thesis is to shed light on children's perspectives and experiences, on how they will be cared for when the parents are admitted to the emergency psychiatry service. Method: The method is a literature study, and the problem to addressed will be answered with the help of relevant theory and five selected scientific articles. Result: The results from the five selected scientific articles, three main themes were selected based on children as next to kin’s wishes and experiences. The topics chosen were "emotional burden", "need for information" and "who can I talk to?". Conclusion: All children have different needs for what is perceived as safeguarding. The care that the children in the various studies wanted was mainly the opportunity for conversations with healthcare professionals, information and emotional support. It is important that children are seen and heard by social educators (disability nurses) and other healthcare professionals who work in acute psychiatry service. Keywords: Children as next to kin, mental healthcare, parental mental illness, acute psychiatry service.