Trygghet i en utfordrende arbeidshverdag

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Forskning viser miljøpersonalet i barnevernsinstitusjoner er den yrkesgruppen i landet som er mest utsatt for vold og/eller trusler om vold og at et arbeidsmiljø preget av trusler og vold kan gi både psykiske og fysiske belastninger som kan føre til traumer. Denne studien har som målsetting å utforske de ansattes erfaringer med opplæring i forkant og oppfølging i etterkant i forbindelse med voldsepisoder på arbeidsplassen i en barnevernsinstitusjon.

Metode Dette er en kvalitativ studie med dybdeintervju av seks ansatte i alderen 26-62 år. Alle informanten har jobbet i barnevernsinstitusjoner i Norge i mer enn 2 år. Informantene består av 3 kvinner og 3 menn. Informantene har til felles å ha blitt utsatt for vold i arbeidet med ungdommer og har ulik utdanning og ulik fartstid i yrket. Intervjuene ble analysert ved bruk av fortolkende fenomenologisk metode.

Resultat Informantene fortalte om erfaringer som handlet om viktige faktorer som opplæring, kompetanse og åpne ledere for å skape trygghet i arbeidshverdagen. Informantene opplever at nyansatte og vikarer ikke får tilstrekkelig med opplæring. Informantene fortalte at de føler seg ivaretatt og hørt av lederne, men opplever at det er store forskjeller på ledere også innad i samme bedrift. Informantene hadde ulike erfaringer når det gjaldt oppfølging i etterkant av voldshendelser på arbeidsplassen. Det var store forskjeller både i forhold til hvordan det ble gjennomført på den enkelte avdelingen samt hvilke behov den enkelte ansatt hadde.

Konklusjon Det kommer frem av informantenes erfaring at det er for lite fokus på opplæring av nyansatte og vikarer og at dette medfører en større risiko for både ungdommene og de ansatte i perioder når det er mye bruk av vikarer. Enkelte informanter ønsket mer systematisk oppfølging etter voldsepisoder på jobb, mens andre følte verken det store behovet eller så at det gjorde noen nytte.

Summary Background Research shows the environmental staff in child welfare institutions are the occupational group in the country that is most vulnerable to violence and/or threats of violence and that a working environment characterized by threats and violence can cause both psychological and physical stresses that can lead to trauma. This study aims to examine employees' experiences of training in advance and follow-up in the aftermath of incidents of violence in the workplace in a child welfare institution.

Method This is a qualitative study with in-depth interviews of six employees aged 26-62 years. All the informants have worked in child welfare institutions in Norway more than two years. The informants consist of 3 women and 3 men. The informants have in common to have been subjected to violence in the work of young people and have different education and different speeds in the profession. The interviews were analyzed using interpretive phenomenological method.

Result The informants shared experiences that dealt with important factors such as training, competence and open managers to create safety in their working life. The informants find that new employees and temporary workers are not receiving adequate training. The informants told me that they feel looked after and heard by the managers but find that there are large differences between managers even within the same company. The informants had different experiences in the aftermath of incidents of violence in the workplace. There were large differences both in terms of how it was carried out in the individual department as well as the needs of the individual employee.

Conclusion It emerges from the informants' experience that there is too little focus on training new employees and substitutes, and that this entails a greater risk to both the youth and the employees during periods when there is a lot of use of substitutes. Some informants wanted more systematic follow-up after violent incidents at work, while others felt neither the great need nor saw that it did any good.