Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStadheim, Astrid
dc.contributor.authorNersveen, Jonny
dc.date.accessioned2015-03-03T14:15:30Z
dc.date.available2015-03-03T14:15:30Z
dc.date.issued2015-03-03
dc.identifier.isbn978-82-93269-91-5
dc.identifier.issn1890-520X
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/278307
dc.description.abstractDet er foretatt et litteratursøk på hva som er gjort av forskning på gode fleksible baderomløsninger. Søket avdekker at det er gjort lite av denne type forskning selv om man i mange år har jobbet med kriterier for universell utforming/design. Med dagens høye byggekostnader, er badet et av rommene i en omsorgsbolig som man bør se nærmere på for å redusere utgiftene. Det minste baderommet som er blitt testet og funnet tilfredsstillende er et engelsk bad på 4,5m2. Dette badet har en vanlig dør pluss en foldedør ved siden av for å kunne bruke arealet på utsiden. Det norsk utviklede BANO-badet som er mest beregnet på sykehus tilfredsstiller kravene til universell utforming med et bad på 4,9 m2. De badene som er testet og funnet tilfredsstillende har alle hev-senkbar servant og toalett. I tillegg er det støttehåndtak rundt toalett, på servanten, i dusjen for å hindre fall. Fargekontraster er brukt for å gjøre delene i et bad mer synlig (BANO og GAIUS-badene). Det viser seg at de fleste fallulykkene skjer i forbindelse med toalettbesøk eller ved dusjing. Rapporten har ikke hatt fokus på inventar og sanitærprodukter. Ideen med å spore opp design/produkter som skulle gjøre dette mulig viste seg å bli vanskelig. Det finnes mange produkter, men produsentene har sin produktportefølje, men disse er ikke knyttet opp mot ønsket om arealeffektivitet. Ser man på utviklingen innenfor innredning av bobiler og båter hvor kravet om arealeffektivitet er avgjørende, så har tilbydere i «baderombransjen» en lang vei å gå. Dette er et område som det bør forskes på for å utvikle nye kompakte produkter som oppfyller kravene til komfort og tilgjengelighet. I dag har disse produktene et preg av institusjon. Støttehåndtakene er bakteriefeller og må sees på spesielt i forhold til hygiene. Det samme gjelder for gulvbelegg og bruk av taktile mønstre. Denne rapporten ønsket i utgangspunktet å ha et annet fokus som er mye mer rettet mot redusert areal enn andre land. Mange av prosjektene som er omtalt har ikke har tatt det opp i seg. De stiller spørsmålet «hvor mye plass må vi ha». Vi ønsket å stille spørsmålet «hvor lite plass kan vi bruke». Da snur vi spørsmålet til optimalisering av areal. Disse to optimaliseringene er ikke like og gir derfor forskjellig svar.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesHøgskolen i Gjøviks rapportserie;02/2015
dc.titleEt litteraturstudium om arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utformingnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Building, construction and transport technology: 532nb_NO
dc.source.pagenumber22nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel