| dc.description.abstract | Vert-parasitt-interaksjoner er naturlig komplekse, og virulensen av en parasitt avhenger av en rekke faktorer (f.eks. parasittens livsstadie, vertens form, sesongbasert dynamikk). Atlantisk laks (Salmo salar) gyter i ferskvann før de etter hvert migrerer til havs som post-smolt, som er et særlig sårbart livsstadie. Deres anadrome livsstil fører til at laksen møter både ferskvann- og saltvannsparasitter i løpet av livet. Ville verter er oftest infisert med flere parasitter, og de involverte parasittene kan interagere eller påvirke hverandres abundans og/eller virulens. Det finnes flere studier på parasittsamfunn i røye (Salvelinus alpinus) og brunørret (Salmo trutta), men kunnskapen om parasittsamfunn i atlantisk laks post-smolt er mer begrenset. Havlus (L. salmonis og C. elongatus) er likevel vel-studerte parasitter i salmonider, og utgjør en stor trussel for både oppdrett- og ville salmonider. Derfor brukes en betraktelig mengde midler årlig i bekjempelse av og kontrollstrategier for lus.
Denne studien hadde som mål å undersøke komplett parasittsamfunn i post-smolt av atlantisk laks i tre fjordsystemer langs norskekysten: Boknafjorden, Sognefjorden og Trondheimsfjorden. Ulikheter i lusenivå i relasjon til tetthet av akvakulturaktivitet i de tre fjordsystemene ble undersøkt. I tillegg ble totalt parasittsamfunn, og en mulig korrelasjon mellom total parasittbyrde og antall lus på post-smolten undersøkt. Dette ble gjort gjennom lusetelling av trålfanget post-smolt av laks i mai 2020, etterfulgt av en nøye analyse av komplett parasittsamfunn i 30 post-smolt fra hvert fjordsystem. Statistiske analyser ble brukt til å avgjøre en potensiell korrelasjon mellom parasittgruppene (havlus (ektoparasitter) og total mengde intern parasittbyrde (endoparasitter)).
Resultatene fra denne studien indikerer at lusetallet på post-smolt avhenger av en rekke faktorer, og ikke kun av tetthet av lakseoppdrett i fjordsystemene. Faktorer som salinitet, havtemperatur og -strømmer har blitt funnet som viktige faktorer som påvirker smittepresset i de tre fjordsystemene. Parasittsamfunnene i post-smolt varierte mellom de tre fjord systemene i form av komposisjon, artsrikhet, prevalens og abundans, og artsrikheten i parasittene var påvirket av interaksjoner mellom faktorene fjordsystem, post-smolt kondisjon og lengde, i tillegg til marint bytte i de tre fjordsystemene. Denne studien foreslår en mulig signifikant effekt av endoparasitt-biomasse på antall lus tilegnet av post-smolt av atlantisk laks til en viss grad, men kun i korrelasjon med andre undersøkte faktorer, som for eksempel fjordsystem, post-smolt-lengde og -kondisjon. | |
| dc.description.abstract | Host-parasite interactions are very complex by nature, and the virulence of a parasite depends on a series of different factors (e.g., parasite life stage, host fitness, seasonal dynamics). Atlantic salmon (Salmo salar) spawn in freshwater, before eventually migrating to sea as post-smolts, which is a particularly vulnerable life stage. Their anadromous lifestyle causes the salmon to encounter both freshwater and marine parasites during their life. Wild hosts are most often infected with multiple parasites, and the involved parasites may interact or influence each other’s abundance and/or virulence. There are several studies on the parasite communities of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta), but the knowledge about the full parasite community in Atlantic salmon post-smolt in Norway is quite limited. The sea lice (L. salmonis and C. elongatus), are, however, well-studied salmonid parasites, and pose a great threat to both farmed and wild salmonids, thus considerable resources are put into control strategies of the sea lice every year.
The present study aimed to investigate full parasite communities of Atlantic salmon post-smolt from three fjord systems along the Norwegian coast: Boknafjorden, Sognefjorden, and Trondheimsfjorden. Differences in sea lice abundance in relation to density of aquaculture activity in the three fjord systems were assessed. In addition, overall parasite community, and a potential correlation between the total endoparasitic burdens and number of sea lice on the post-smolt was investigated. This was done by counting lice on trawled Atlantic salmon post-smolt in May 2020, followed by a thorough investigation of the full parasite community of 30 post-smolt from each fjord. Statistical analyses were used to determine any potential correlation between the two parasite groups (sea lice (ectoparasites) and overall internal parasite burdens (endoparasites)).
The results indicate that sea lice abundance on the post-smolt of Atlantic salmon is dependent on a series of factors, rather than the density of salmon farms individually. Factors such as salinity, sea temperature and currents has been found to impact the infestation pressure in the fjord systems. The parasite communities of the post-smolt varied between the three study fjords in terms of composition, richness, prevalence, and abundance, and the parasite taxa richness was influenced by interactions between the factors fjord system, post-smolt condition and length, in addition to available marine prey in the three study fjords. The present study suggests a potentially significant influence of endoparasite biomass on the number of sea lice acquired by Atlantic salmon post-smolt to a certain extent, but only in correlation with other investigated factors such as fjord system, post-smolt length, and body condition. | |