| dc.description.abstract | Brunørret (Salmo trutta), Arktisk røye (Salvelinus alpinus) og Atlanterhavslaks (S. salar) kan begi seg ut på marine næringsmigrasjoner. Men, tiden de bruker i havet og tidspunktet for tilbakevandring til elva varierer mellom artene, så vell som mellom ulike populasjoner. I dette studiet ble videoanalyse brukt til å vurdere oppvandringstidspunkt for 7 755 anadrome brunørret, 2 381 Arktiske røyer og 497 Atlanterhavslaks i 2019 og 2020 i Fjærevassdraget og Botnvassdraget i Nordland fylke. Videosystemet ga nøyaktig registreringstidspunkt og tillot for bestemmelse av art, svømmeretning, estimering av kroppslengde og vurdering av påslag av lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Arktisk røye var den arten som migrere oppstrøms tidligst, etterfulgt av brunørret og Atlanterhavslaks. Oppvandringsperioden var også kortere og mer konsis for Arktisk røye enn for de to andre artene. Innad i artene ble det observert at større individer vandret tilbake til vassdraget tidligere enn mindre individer, for samtlige arter i begge vassdragene i 2019, og for brunørret og Arktisk røye i Botnvassdraget i 2020. Det motsatte ble observert for brunørret og Arktisk røye i Fjærevassdraget i 2020, hvor mindre migranter ble registrert tidligere. Temperaturmålinger i elva indikerte at individer av alle tre artene kan ha opplevd høye, og muligens fysisk utfordrende, vanntemperaturer i løpet av elveoppvandringen. Arktisk røye vandret opp ved høyere lysintensitet enn brunørret og Atlanterhavslaks, trolig grunnet dens tidligere og mer konsise oppstrømsmigrasjonsperiode. Brunørret så ut til å foretrekke mørkere lysforhold ved elveoppvandringen når mørke forhold var oppnåelige. I perioder med økt vannføring ble brunørret observert å vandre opp ved høyere lysstyrker, muligens som følge av økt vannivå og turbiditet. Videokvaliteten var tilstrekkelig til å vurdere påslag av voksen lakselus for 7 657 individer, hvorav 26% av disse hadde synlige lakselus. Brunørret og Atlanterhavslaks med synlig påslag av lakselus ble oppdaget tidligere ved videoovervåkningen enn deres artsfrender uten synlig lus i begge vassdragene i 2019. Dette ble også observert for Atlanterhavslaks i begge vassdragene i 2020. Flere større individer hadde synlige lakselus påslag enn sine mindre artsfrender, men den synlige lakselusbyrden så ut til å være lav i begge vassdragene begge årene. Dette studiet viste at selv om brunørret, Arktisk røye og Atlanterhavslaks viser ulikheter i deres elveoppvandrings-atferd, hadde de noen fellestrekk. Individer av alle tre artene ble registrert på video ved alle nivåer av vanntemperatur, lysstyrke og vannføring innenfor deres migrasjon periode, noe som indikerer at disse miljøfaktorene ikke så ut til å sette noen absolutt begrensing for oppstrømsmigrasjonsperioden. | |
| dc.description.abstract | Brown trout (Salmo trutta), Arctic char (Salvelinus alpinus) and Atlantic salmon (S. salar) may all undertake marine feeding migrations. However, the time spent at sea, and the subsequent timing of upstream migration varies between the three species, as well as between populations. In the present study, video analysis was used to assess the timing of homing migration of 7 755 anadromous brown trout, 2 381 Arctic char and 497 Atlantic salmon in the rivers Fjæreelva and Botnelva, Nordland county, in 2019 and 2020. The video systems provided an accurate time of registration and allowed for determination of species, swimming direction, estimation of body length and detection of adult salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestation rates. Arctic char was the earliest upstream migrant, followed by brown trout and Atlantic salmon, respectively. In addition, Arctic char displayed a shorter, more concentrated, period of upstream migration than brown trout and Atlantic salmon. Brown trout, Arctic char and Atlantic salmon with greater body length migrated upstream earlier than shorter conspecifics in both rivers in 2019, likewise for brown trout and Arctic char in Botnelva in 2020. In Fjæreelva in 2020, the opposite pattern, with shorter upstream migrants arriving earlier, was observed for brown trout and Arctic char. River temperatures indicated that individuals of all three species might have experienced high, and perhaps physically limiting, temperatures during their upstream migration. Arctic char ascended the river at higher light intensities than brown trout and Atlantic salmon, likely due to its earlier and denser migration timing. Brown trout appeared to favor darker light conditions during river ascent in time periods when dark conditions were present. In a period with high water flow, brown trout migrated during hours of higher light intensity, suggesting an altered behavior in response to increased water level and turbidity. The video quality was sufficient to evaluate salmon lice infestation on 7 657 individuals, whereas 26% had visible salmon lice. Brown trout and Atlantic salmon with visible salmon lice were recorded earlier in both rivers in 2019 than individuals without. This pattern was also observed for Atlantic salmon in both rivers in 2020. Individuals of all three species, both rivers and years combined, with visible salmon lice had a greater body length than individuals without. The recorded infestation levels, were however, considered as low in both rivers both years. The present study demonstrated that even though brown trout, Arctic char and Atlantic salmon display differences in upstream migratory behavior, they shared some common features. Individuals of all three species were recorded at all levels of water temperature, light intensity and water runoff within their migratory period, indicating that these abiotic factors did not appear to pose absolute restrictions upon the timing of upstream migration. | |
