FACTORS REGULATING THE RETURN MIGRATION OF SEA TROUT (SALMO TRUTTA) IN RIVER FREMSTADELVA

Abstract

Til tross for at luseinfestasjoner på vill Atlantisk laks (Salmo salar) i dag brukes som en bærekrafts indikator i det norske forvaltnings systemet, Trafikklyssystemet, behøves mer kunnskap om ørretens vandringsatferd samt bruken av det marine habitat kreves for å implementere lusetrykk på sjøørret som en velferdsindikator. For å undersøke ulike faktorer som regulerer returneringstidspunktet fra sjø til elv samt atferdsmønsteret, ble 191 ørret postsmolt og flergangsgytere merket med PIT-tagger utenfor den norske elven, Fremstadvassdraget. Totalt, 63 av den merkede ørreten (33%) returnerte til elven mot slutten av den marine vekstfasen. En større kroppslengde økte sannsynligheten for at ørreten returnerte, trolig på grunn av redusert predasjonsrisiko ettersom større ørret er bedre svømmere. Ørret med alvorlige luseinfestasjoner over 0,45 lus g-1 kroppsmasse da de ble merket, returnerte ikke, noe som indikerer at en økende infestasjonsgrad reduserer sannsynligheten for at en ørret returnerer. Denne masteravhandlingen viser at denne typer studier kan være nyttig for å definere grenseverdier for når sjøørret ikke kommer tilbake fra sjøvandringen basert på luseinfestasjoner. Men det er imidlertid et behov for å repetere denne typen studier både over år og for ulike bestander. Majoriteten av fisken returnerte ved vanntemperaturer på 11 - 14 ºC i estuariet, antagelig som en avveining mellom optimal veksttemperatur og energiforbruk eller på grunn av en sesongeffekt. Majoriteten av ørreten valgte å returnere ved høyt tidevann fra sjø til elv, da dette trolig reduserer tilgjengeligheten for terrestriske rovdyr og gir større vannmasser for ørreten etter hvert som den vandrer opp elven. Denne masteravhandlingen viser at abiotiske forhold i estuariet trolig kan regulere når sjå ørret returnerer fra det marine miljø til ferskvann, og dermed bidrar med ny innsikt for fremtidige studier som ønsker å besvare spørsmål relatert til migrasjonsatferden til retur sjøørret.

While the impact of sea lice infestations on wild Atlantic salmon (Salmo salar) is being used as a sustainability indicator in the Norwegian management system, Trafikklyssystemet, more knowledge regarding the migration behavior and the marine habitat of anadromous sea trout is needed to implement lice infestation of anadromous trout as a sustainability indicator. In order to investigate factors regulating the timing and pattern of the return migration from the sea to freshwater, 191 brown trout post-smolts and veteran spawners were tagged with PIT-tags outside the Norwegian river, Fremstadvassdraget. In total, 63 of the sampled trout (33 %) returned to the river at the end of the marine growth phase. The length of the fish was found to increase the likelihood of a trout returning, possibly due to a reduced predation risk as larger trout are more powerful swimmers. Trout suffering severe infestation rates above 0.45 lice g-1 of body mass when they were tagged did not return, indicating that an increasing infestation rate reduce the likelihood of a trout returning. This thesis shows that these types of studies can be useful to define thresholds for when the sea trout do not return after the marine growth phase based on sea lice infestation rates. However, it is necessary to repeat these studies over several years for multiple populations. The majority of the fish returned during a water temperature range of 11 – 14 ºC in the estuary, perhaps due to a trade-off between the optimal temperature of growth and energy utilization, or possibly due to a seasonal effect. Most of the trout were also found to choose high tidal levels for the timing of the migration from the sea to the river as it may reduce the accessibility for terrestrial predators, as well as it may allow for more maneuverable water masses for the trout when it ascends the river. This thesis shows that abiotic conditions in the estuary may regulate the timing of the return from sea to freshwater, thus providing new insight for future studies aiming to answer questions related to the migration behavior of returning sea trout.