Sykepleieres rolle ved oppdagelse og forebygging av delirium hos pasienter med hoftebrudd

Abstract

Bakgrunn: Delirium er en alvorlig tilstand, som forverrer prognosen til pasienter innlagt på sykehus. Eldre hoftebruddspasienter er særlig utsatt. Delirium blir underdiagnostisert, som vanskeliggjør forebygging og behandling av tilstanden.

Hensikt: Å belyse kunnskapen og holdningene som sykepleiere på norske sykehus har, i møte med eldre hoftebruddspasienter med risiko for å utvikle delirium. Med mål om å finne ut om det er en sammenheng mellom sykepleieres kunnskap og holdning, og oppdagelse og forebygging av delirium.

Metode: Litteraturstudie er brukt som metode. Strukturert søk har blitt gjort i ulike databaser, med utvelgelse og inkludering av syv forskningsartikler.

Resultat: Resultatene vi har funnet, kan deles opp i fire kategorier: (1) Sykepleieres kunnskap og ferdigheter til delirium. (2) Sykepleieres holdning til kartleggingsverktøy og delirium. (3) Implementering av kartleggingsverktøy på sengepost. (4) Kartleggingens betydning for sykepleiers rolle.

Konklusjon: Sykepleieres rolle er relevant for oppdagelse og forebygging av delirium hos hoftebruddspasienter, da det er sykepleieren som ser pasienten mest. Sykepleieren skal vurdere pasienten gjennom strukturert kartlegging, som et hjelpemiddel til sykepleieres kliniske blikk. For at sykepleierens motivasjon skal opprettholdes, er det vesentlig at sykepleieren har nok kunnskap til hvorfor kartlegging er viktig og hvilke konsekvenser det har dersom en pasient med delirium ikke oppdages. Er kunnskapen til stede, vil barrierer brytes og uønskede hendelser unngås. Dette kan bedre pasientens prognose som fører til en mindre problematisk rehabilitering.

Background: Delirium is a serious condition that aggravates the prognosis of hospitalized patients. Elderly patients with hip fractures are at high risk of developing delirium. Delirium is underdiagnosed, which makes prevention and treatment difficult.

Aim: This thesis aims to demonstrate what knowledge and attitudes nurses at Norwegian hospitals possess regarding hospitalized elderly patients with hip fracture at a high risk of developing delirium. The purpose is to investigate whether there is a relation between the nurses’ knowledge and attitude towards delirium and the detection and prevention of delirium.

Method: This study is a literature review. A structural search has been done in different (relevant) databases, where seven articles have been found and included.

Result: The results of this study can be split in four categories: (1) Nurses’ knowledge and skills towards delirium. (2) Nurses’ attitude towards screening and delirium. (3) Implementation of screening tools in hospital ward. (4) The importance of screening in relation to the nurse’s role.

Conclusion: The nurses´ role in detection and prevention of delirium in patients with hip fracture is important, because the nurses spend the most time with the patient during a hospital stay. Through screening and experience, nurses will assess patient's mental state. Critical to maintaining motivation, is the knowledge the nurses have concerning importance of screening, and the consequences of undetected delirium state. With this knowledge at hand, barriers and preventable harm will be avoided. This can lead to a better prognosis for the patient and a less problematic rehabilitation.