Hvordan kan man som sykepleier vurdere smerte ved bruk av kartleggingsverktøy hos pasienter med langtkommen demens på sykehjem?

Abstract

Kort om bacheloroppgaven: Bakgrunn: Pasienter med demens er en pasientgruppe som utvikles i takt med samfunnet. Antall pasienter med demens vil fordobles innen år 2050. Pasientgruppen kan ha utfordringer med å uttrykke seg verbalt, noe som resulterer i at flere har ubehandlede smerter over lengre tid. Hensikt: Denne litteraturstudien ser på hvordan smertekartleggingsverktøy kan hjelpe sykepleieren med å oppdage smerter hos pasienter med langtkommen demens, og utfordringer knyttet til dette. Metode: I denne studien benyttet vi oss av litteraturstudie som metode. Søkeordene vi brukte var følgende: Dementia, pain, facial expression, pain measurement, relations, pain assessment, delirium, nursing home, communication, nursing care. Vitenskapelige artikler er anvendt i studien og nøye gjennomgått i tråd med forskningsetiske prinsipper. Resultat: Kartlegging av smerte hos pasienter med demens er utfordrende på flere måter. For å oppnå helhetlig smertekartlegging er det nødvendig med god kunnskap og kompetanse. Kommunikasjon med pasienter med langtkommen demens, er en utfordring på grunn av deres nedsatte evne til å uttrykke seg verbalt. Kartleggingsverktøy er et godt hjelpemiddel i smertekartleggingen, spesielt MOBID-2 som er tilpasset denne pasientgruppen. Konklusjon: Ved hjelp av kartleggingsverktøyet MOBID-2, vil vurderingen av smerter hos pasienter med demens bli enklere å utføre for sykepleiere. Det er en forutsetning at sykepleierne har kommunikasjonsferdigheter og kunnskap rettet mot pasientgruppen. Smertebehandlingen vil da bli mer helhetlig.

Short description of the bachelor thesis: Background and purpose: Patients with dementia are a growing group. It is estimated that within the year 2050 the number of patients with dementia will double. Due to the lack of ability to express themselves, a lot of the patients are suffering from untreated pain over time. Method: We used a literary study as our method of conduct. We used the key words: Dementia, pain, facial expression, pain measurement, relations, pain assessment, delirium, nursing home, communication and nursing care. All the articles used in this study have been checked against the scientific ethical principles. Results: The use of pain assessment tools presents different challenges. To accomplish optimal pain mapping it is necessary for the nurses to have obtained knowledge and competence. Communication with a patient with severe dementia is challenging due to the lack of communication skills. Pain assessment tools like MOBID-2 is a helpful aid to the nurses to compensate for that lack of ability. Conclusion: We found that the assessment of pain in people with dementia was greatly aided by the MOBID-2 pain scale. This depends on the nurse’s communication skills and knowledge about the patient group. This in turn will contribute to a more holistic care