Nonverbal kommunikasjon med afasirammede etter hjerneslag

Abstract

Bakgrunn: Ca. 15 000 personer rammes av hjerneslag i Norge hvert år, og antall tilfeller vil trolig øke med 50% i løpet av de neste 25 årene. Av disse tilfellene er det omtrent 25% som opplever å få afasi i etterkant av slaget. Det er om lag 17-18 personer som får afasi hver dag, noe som tilsvarer 6-7000 nye afasirammede hvert år. Dette er derfor en pasientgruppe sykepleiere vil møte i økende grad både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å belyse hvordan sykepleiere kan ta i bruk nonverbal kommunikasjon i møte med pasienter som er rammet av afasi etter hjerneslag. Vi ønsker gjennom denne oppgaven å øke egen forståelse og bidra til generell sykepleiefagligkunnskap om dette tema.

Metode: Vi har gjennomført en tematisk analyse i vår litteraturstudie, inspirert av Aveyard (2014). Vi anvendte Thidemann (2019) sine trinn om kritisk utvelgelse, noe som resulterte i 6 vitenskapelige artikler. Disse artiklene anvender både kvalitativ og kvantitativ metode.

Resultat: Den tematiske analysen har ført til at vi har kommet frem til fire hovedtemaer vi anser som viktige; behov for kunnskap og opplæring i nonverbal kommunikasjon, å anerkjenne og skape en relasjon til den afasirammede pasienten, betydningen av et afasivennlig og kommunikativt stimulerende avdelingsmiljø, pårørendes betydning

Konklusjon: Økt sykepleie kunnskap om kommunikasjon med afasirammede pasienter, bruk av ulike kommunikasjonsferdigheter og et trygt afasivennlig miljø fremmes som faktorer for å kunne tilrettelegge for nonverbal kommunikasjon i møte med afasirammede etter hjerneslag.

Introduction: About 15 000 people are affected by stroke in Norway every year, and the number of cases will probably increase by 50% over the next 25 years. Of these cases, approximately around 25% experience aphasia after the stroke. About 17-18 people get aphasia every day, equivalent to 6000-7000 new aphasics every year. This is a patient group that nurses will increasingly meet both in the specialist and municipal health services.

Aim of the study: The purpose of this study is to focus on how nurses can use nonverbal communication in encounters with patients suffering from aphasia after stroke. Through this study, we want to increase our own understanding and contribute to general nursing professional knowledge on this topic.

Method: Literature study. We carried out structural searches in various databases and applied Thidemann's (2019) steps on critical selection, which resulted in six scientific articles. We have conducted a thematic analysis inspired by Aveyard’s method. The articles use both qualitative and quantitative methods.

Results: Four main themes were identified; the need for increased knowledge in nonverbal communication, to acknowledge and create a relationship with the aphasic patient, an aphasia-friendly environment and the importance of the role of family for these patients.

Conclusion: Increased nursing knowledge regarding communication with aphasia patients, the use of different communication skills and a safe aphasic friendly environment promotes as factors to facilitate nonverbal communication in encounters with aphasic patients after stroke.