Hvordan oppleves medisinsk avstandsoppfølging hos sykepleiere og mennesker med livsstilindusert kronisk sykdom?

Abstract

Bakgrunn: Kommende utfordringer kan true bærekraften til vårt helsevesen. Endringer i sykdomsbildet, samt flere eldre og kronisk syke vil føre til en økning i bruk av helsetjenester. Sykepleierens veiledende funksjon kan i kombinasjon med medisinsk avstandsoppfølging være et bidrag i det helsefremmende arbeidet, og svar på kommende utfordringer i helsetjenesten. Antonovsky sin teori om salutogenese er det teoretiske rammeverket i litteraturstudien.

Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å finne og sammenfatte forskning som beskriver hvordan medisinsk avstandsoppfølging oppleves hos sykepleiere, og mennesker med kronisk sykdom med mål om å fremme helse. Kronisk sykdom er avgrenset til kronisk obstruktiv lungesykdom, hjerte- og karsykdommer og diabetes mellitus type 2.

Metode: Litteraturstudie, med strukturert søk i databasene Ovid (Medline) og Cinahl (Ebsco). Fremgangsmåten er innhenting av forskning, kritisk vurdering og sammenfatning av syv kvalitative artikler. Den kvalitative forskningen ble analysert med Aveyard sin tematiske analyse.

Resultat: Analysen identifiserte tre hovedtemaer med ni undertema. Temaene var: (1) Hvordan medisinsk avstandsoppfølging oppleves, (2) hvordan medisinsk avstandsoppfølging påvirker opplevelsen av helsefremming, og (3) hvordan medisinsk avstandsoppfølging påvirker pasient-sykepleierrelasjonen.

Konklusjon: Medisinsk avstandsoppfølging var knyttet til opplevelser som økt trygghet, økt self-management kompetanse og styrket den personsentrerte sykepleien. Medisinsk avstandsoppfølging oppleves som ett godt tilbud og er med på å styrke pasientenes evne til self-management, og oppleves helsefremmende hos mennesker med kronisk sykdom.

Background: The coming challenges can threaten the sustainability of our healthcare system. Changes in the disease picture, more elderly and more chronically ill will put a bigger strain on healthcare services. The nurse’s counseling function in combination with remote patient monitoring can support the ongoing work of health promotion, and meet the coming challenges. Antonovsky’s theory of salutogenesis is the theoretical framework in this literature review.

Purpose: The purpose of this literature review is to find and summarize research that describes how nurses and humans with lifestyle-induced chronic disease experience remote patient monitoring with the goal of health promotion. Chronic disease is limited to chronic obstructive pulmonary disease, cardiovascular diseases and diabetes mellitus type 2.

Methods: Literature review, with a structured search in the databases Ovid (Medline) and Cinahl (Ebsco). The approach was recorded thoroughly for verifiability, and flowcharts present the inclusion and exclusion of articles. The qualitative research was analyzed with Aveyard’s thematic analysis.

Results: The analysis identified three major themes with nine subthemes. The themes were: (1) the experience of remote patient monitoring, (2) how the remote patient monitoring effected the experience of health promotion, and (3) how the remote patient monitoring effected the nurse-patient relationship.

Conclusion: Remote patient monitoring was attached to the experiences of increased security, increased self-management and strengthen the nurses’ approach to person-centered care. Remote patient monitoring is experiences as a good service and contributes to the patient’s self-management. Remote patient monitoring is experienced as health promoting in regards to people with chronic disease.