Seksualitet og demens

Abstract

Bakgrunn: I Norge har om lag 71 000 mennesker demens, i tillegg finnes det store mørketall. Seksualitet skiller seg fra de andre grunnleggende behovene ved at det er privat, personlig og av sensitiv karakter. Seksualitet hos personer med demens er neglisjert og tabubelagt, noe som gjøre at sykepleiere og annet helsepersonell sjeldent tar initiativ til å snakke med pasienter om temaet.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å finne ut hva forskning og annen litteratur sier om hvilke tiltak sykepleiere kan iverksette for å legge til rette for at det grunnleggende behovet for seksualitet blir ivaretatt, når pasienten har demens og bor i institusjon.

Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie. Det er foretatt søk i ulike medisinske databaser etter relevante forskningsartikler. Valgte forskningsartikler danner grunnlaget for resultatet. Det er valgt både kvalitative og kvantitative forskningsartikler.

Resultat: Det er flere faktorer som spiller inn på hvordan håndteringen av seksualitet blant personer med demens på institusjon blir gjennomført. Mangelen på retningslinjer gjør at det ofte er opp til den enkelte ansatte å finne en løsning på de situasjonene. Dette gjør at det danner seg ulike roller ved håndtering. I tillegg til at demenssykdommen selv kompliserer seksualiteten hos pasientene, er det avdekket andre faktorer som spiller en stor rolle; pårørende, religion, holdninger hos helsepersonell og for eksempel institusjonens struktur.

Konklusjon: Et gjennomgående tema i samtlige forskningsartikler var mangelen på tydelig retningslinjer for helsepersonell som håndterer seksualitet blant pasienter med demens i institusjon. Utdanning av helsepersonell, ivaretakelse av pårørende og kartlegging av pasientenes behov er tiltak som kan iverksettes. I tillegg kommer det fram at fysiske tilrettelegginger i bolig kan bidra i tilretteleggingen for seksualitet blant personer med demens bosatt i institusjon.

Background: Approximately 71 000 people have dementia in Norway. I addition it is believed to be a number of hidden statistics. Sexuality differs from the other basic needs in that it is private, personal and of a sensitive nature. Sexuality in people with dementia is neglected and taboo, which means that nurses and other health professionals rarely take the initiative to talk to patients about the topic.

Purpose: To find out what research and other literature says about measures nurses can implement to facilitate that the basic need for sexuality is taken care of, even when the patient has dementia and lives in an institution.

Methods: This thesis is a literature study. Relevant research articles were found using two medical databases. Chosen articles make up the result of this study. Both qualitative and quantitative research articles have been selected.

Result: There are several factors that affect how the management of sexuality among people with dementia in institutions is carried out. The lack of guidelines means that it is often up to the individual employee to find a solution to those situations. This means that different roles are formed during handling. In addition to the fact that dementia itself complicates the sexuality of patients, other factors have been identified: relatives, religion, health personell’s attitude and building structure of the institution.

Conclusion: A recurring theme in all research articles was the lack of clear guidelines for health professionals who deal with sexuality among patients with dementia in institutions. Education of health personnel, care of relatives and mapping of patients' needs are measures that can be implemented. In addition, it appears that physical arrangements in housing can contribute to the facilitation of sexuality among people with dementia living in an institution.