Show simple item record

dc.contributor.advisorLindstad, Marte Ørud
dc.contributor.authorBolme, Helene Risan
dc.contributor.authorSagøy, Hennie
dc.contributor.authorØdegård, Tonje Langseth
dc.date.accessioned2021-09-24T19:51:09Z
dc.date.available2021-09-24T19:51:09Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77256814:80904094
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782349
dc.description.abstractNøkkelord: Ergoterapi, Aktivitetsbasert intervensjon, Ervervet hjerneskade, Spesialisthelsetjenesten Innledning: Hvert år blir om lag 12 000 personer innlagt med hjerneslag i Norge, der mange vil være avhengig av rehabilitering. Tidligere forskning har vist evidens for oppgaveorientert tilnærming i rehabilitering etter slag, men viser noe motstridende bevis over nivået tilnærmingen blir benyttet. Hensikt: Hensikten med studien er å få forståelse for norske ergoterapeuters erfaringer med bruk av oppgaveorientert tilnærming i rehabiliteringsforløpet til pasienter med ervervet hjerneskade. Studien avgrenses til spesialisthelsetjenesten. Forskningsspørsmål: Hvilken erfaring har ergoterapeuter med oppgaveorientert tilnærming i rehabilitering av personer med ervervet hjerneskade? Metode: En kvalitativ metode med semistrukturerte individuelle intervjuer ble benyttet for å besvare forskningsspørsmålet. Fire ergoterapeuter som arbeidet innenfor rehabilitering av hjerneskader ble inkludert i studien. Resultat: Resultatdelen inndeles i tre hovedtemaer; hverdagsfokus, omgivelsenes påvirkningskraft og perspektiver på oppgaveorientert tilnærming. Informantene benyttet oppgaveorientert tilnærming i arbeidshverdagen og gjorde tilpasninger etter pasientenes ønsker for hverdagslivet. Omgivelsene på institusjonen ble beskrevet som kunstig, og det ble fremmet et behov for å kontakte videre instanser for eventuell oppfølging hjemme. Informantene beskrev deres erfaringer med oppgaveorientert tilnærming som positiv, uten noen direkte negative effekter, men det kunne oppstå enkelte utfordringer. Konklusjon: Oppgaveorientert tilnærming ble brukt til både kartlegging og trening. Med utgangspunkt i at pasientene kan oppleve et endret hverdagsliv, kan rehabiliteringen bidra til å gjenoppta meningsfulle aktiviteter eller introdusere nye. Tilnærmingen ble sett på som en meningsfull del av opptreningen. Det ses videre et behov for ytterligere forskning på temaet, gjerne mer om hvor utbredt bruken av oppgaveorientert tilnærming er innenfor rehabiliteringsinstitusjoner i Norge.
dc.description.abstractKeywords: Occupational therapy, Activity-based intervention, Acquired brain injury, Inpatient rehabilitation Introduction: Every year, about 12 000 people are hospitalized due to stroke in Norway, many of which are dependent on rehabilitation. Previous research shows evidence of task-oriented approach in rehabilitation after stroke, and there is contradictory evidence of the level in which the approach has been used. Purpose: The purpose of this study is to understand the Norwegian occupational therapists’ experience, with the use of task-oriented approach in the rehabilitation process of patients with acquired brain injury. This study is limited to inpatient rehabilitation units. Research question: What kind of experience do occupational therapists have with task-oriented approach in rehabilitation of people with acquired brain injury? Method: To answer the research question a qualitative methodology was used with semi-structured individual interviews. Four occupational therapists working with rehabilitation of acquired brain injury was included in this study. Results: The results are split into three main topics; everyday focus, the influence of the environment and perspectives on task-oriented approach. The informants used task-oriented approach in their daily work life and adjusted according to the patients’ wishes for everyday life. The institutional environment was described as unfamiliar and it was expressed a need for contacting other instances, for additional follow-up at home when needed. The informants described their experiences with task-oriented approach as positive without any directly negative effects, but some challenges could arise. Conclusion: Task-oriented approach was used for assessment and training. Since patients could experience a change in their everyday life, the rehabilitation could contribute to resuming meaningful activities or introducing new ones. The approach was viewed as a meaningful part of the patients training. There is a need for further research on the subject, preferably regarding how widespread the use of task-oriented approach is, within Norwegian rehabilitation institutions.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleBruk av oppgaveorientert tilnærming på rehabiliteringsinstitusjoner - ergoterapeuters erfaringer
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record