Veien til arbeid: Jobbsøkeres erfaringer og opplevelser gjennom prosessen med å få og beholde arbeid ved hjelp av metoden Supported Employment

Abstract

Aktivisering har vært et nøkkelbegrep i norsk velferdspolitikk siden tidlig 1990-tall. Målet er å hjelpe mennesker som står utenfor arbeidslivet til inntektsgivende arbeid. Myndighetenes tilnærming til dette er arbeidsmarkedstiltak organisert gjennom Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i ni kvalitative intervjuer med personer som har fått jobb gjennom NAVs nye arbeidsmarkedstiltak Utvidet Oppfølging. I tiltaket benyttes metoden Supported Employment, som innebærer at deltakeren så raskt som mulig skal ut i vanlig, lønnet arbeid ved hjelp av tett oppfølging fra en jobbspesialist. Metoden preges av individuelle tilpasninger, hvor deltakerens ønsker og ressurser skal være retningsgivende.

Intervjuene har forsøkt å fange opp deltakernes opplevelse av egen jobbsøkerprosess og den første tiden i arbeid, i hvilken grad de opplevde medvirkning og innflytelse i prosessen, samt hvilken opplevelse de har hatt av egen motivasjon.

Overordnet problemstilling er:

Hvilke erfaringer og opplevelser har deltagere av prosessen for å få og beholde en jobb ved hjelp av metoden Supported Employment?

Som forståelsesramme har jeg valgt å bruke Deci og Ryans Selvbestemmelsesteori. Den viser hvordan motivasjon kan fremmes gjennom menneskers opplevelse av autonomi, tilhørighet og å kunne ta i bruk egen kompetanse. Autonomi er i følge selvbestemmelsesteorien ett av menneskers grunnleggende behov. Dette er også et bærende element i SE-metodikken, uttrykt som selvbestemmelse og medvirkning. Brukermedvirkningsbegrepet kan imidlertid kritiseres for å romme skjulte former for makt og styring. I siste del av oppgaven har jeg derfor valgt drøfte dette i sammenheng med funnene mine.

Studien viser at de fleste informantene har hatt positive erfaringer med tiltaket Utvidet Oppfølging. Ut ifra deres beskrivelser er det imidlertid vanskelig å si noe entydig om, eller i hvilken grad, tiltaket har hatt noe å si for jobbfastholdelse. Det er verdt å merke seg en mulig diskrepans mellom hvordan de beskriver brukermedvirkning i form av valgfrihet i jobbsøkerprosessen samtidig som de beskriver press og forventninger fra jobbspesialisten knyttet til å ta en jobb raskt og en større stilling enn de har tro på at de greier å stå i på sikt.

Et interessant funn blant mine informanter var hvordan enkelte på én side beskrev arbeidsledigheten som en uønsket situasjon, og arbeidet som vesentlig for egen selvfølelse og velferdssamfunnets opprettholdelse. Samtidig hadde flere valgt å takke nei til jobber fordi de ikke passet dem, de fremsto som kjedelige eller unyttige, eller ble oppfattet som noe de var overkvalifiserte for. En slik forståelse knytter en viss grad av valgfrihet til arbeidet. Én mulig forklaring er at dette henger sammen med individualiseringstendenser i samfunnet, og forventningen om å realisere seg selv.

Informantene har på ulike måter vært motiverte til arbeid. Mange forklarer motivasjonen sin gjennom begreper som å være til nytte, ikke ligge samfunnet til byrde, være selvstendig, ikke snylte på andre, og tilsvarende. Det er tydelig at samfunnsdebatten preger informantenes beskrivelser og oppfatninger om tiden som arbeidsledig. Å være tilknyttet NAV har tydelige negative konnotasjoner. Dette har konsekvenser for hvordan en del informanter oppfatter seg selv, det preger sosiale relasjoner på jobben, og gjør at en del trekker seg ut av tiltaket tidligere enn metoden forutsetter. Det er imidlertid usikkert om dette virker inn på varigheten av jobbfastholdelsen. Uansett bidrar det til at utenforskap også oppleves i arbeidslivet.

Activation has been a key term in Norwegian health-care politics since the early 90s. The goal is to help people outside the labour market to income-bringing work. The governments approach to achieve this goal are labour market programs organized through the Norwegian Work- and welfare Department, NAV. This masters’ thesis derives from 9 qualitative interviews with people who have gained work thorough NAVs newest labour market programme Utvidet Oppfølging. This programme is based on the method Supported Employment, where the participant is employed in ordinary, income-bringing work as soon as possible, with aid from a job-coach. The method is based on individual adaptions, where the participants’ wishes and resources gives course to the process.

Through the interviews I´ve tried to capture the participants’ experiences of their own job-seeking process and their first period as employed. And, to witch extent they experienced complicity and influence in this process, and what they make of their own motivation in this period.

My research question is as follows:

Which experiences did the participants get through their process of gaining and keeping a job with aid from the method Supported Employment?

As a theoretical framework I´ve chosen to use Deci and Ryans Self-Determination Theory. It illustrates how motivation can be promoted when people develop their sense of autonomy, relatedness and competence. According to the self-determination theory, autonomy is one of three basic human needs. This is also an important part of the SE-method, as self-determination and user involvement. However, the term “user involvement” may be criticized for allowing to hide elements of power and control. In the last part of this thesis I´ve discussed this in relation to my data.

This study seems to implore that most participants have had a positive experience of the labour-market programme. It´s not possible to determine if, or to what extent, the program has influenced any long-term effect on employment. The results show a notable discrepancy on how the participants describe user involvement on one side, and at the same time describes a sense of pressure and expectation from the job-coach in regards of agreeing to take on a job fast or more work than they feel they can cope with over time.

Interestingly, the participants described unemployment as unwanted, work as important for their self-esteem as well as the well-fare society. But at the same time, some of them had turned down potential jobs for seeming boring or pointless, or which they felt over-qualified for. This understanding implies that work and employment sometimes are linked to a freedom to choose. One possible explanation is that this relates to the individualisation tendencies of modern society, where one expects self-actualization.

The informants describes many forms of motivation linked to work. They often use terms such as being useful, to not be a burden on society, independency, and such. It´s clear that the climate of the public debate colours how they describe and feel about their period of unemployment. Being tied to NAV, the Work- and welfare department, clearly has negative connotations. This has consequences in regard to the participants’ self-perception, their interaction with co-workers, and sometimes leads to quitting the labour-market program prematurely. It´s not certain if this effects their long-term employment, but it contributes to experiencing exclusion in the working environment.