"Jentene må ha et kjedelig liv! De vet ikke engang hvem PewDiePie er!" Barns meningsskaping om identitet, kjønn og relasjoner på TikTok

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg barns meningsskaping og identitetsproduksjon på den sosiale medieapplikasjonen TikTok. Med utgangspunkt i barns perspektiv undersøker jeg hvordan barn konstruerer seg selv og andre gjennom sin bruk av TikTok. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er hentet fra sju semistrukturelle forskningsintervjuer utført med sju barn mellom ni og tretten år. I analysen bruker jeg diskursanalytiske tilnærminger, og begrepene fortolkningsrepertoar, subjektposisjoner og ideologiske dilemma som analytiske grep. Det teoretiske rammeverket trekker på inspirasjon fra diskurspsykologi, kjønnsstudier og barndomsstudier. Analysen består av tre kapittel hvor hvert av kapitlene belyser ulike kontekster hvor møter mellom barn og TikTok oppstår. Det første kapittelet tar for seg hvordan barn gjør identitetsarbeid i forbindelse med TikTok. Her finner jeg at barna trekker på idealer om hva som utgjør et autentisk og godt menneske, det å være tro mot seg selv og å stå opp for det en mener er riktig. I noen av i disse idealene aktualiseres kjønn, i andre ikke. Jeg finner at barna snakker om kjønn som om det var entydig og avgrenset, men de gjør kjønn på rotete og komplekse måter. Det andre kapittelet tar for seg barns relasjoner og vennskap med jevnaldrende på TikTok. Her analyserer jeg hvordan barn trekker grenser mellom grupper, og hvordan de tar krav på bestemte tilhørigheter for å forstå seg selv i samhandling med andre. Barna må håndtere komplekse og tidvis motstridende idealer rundt vennskap gjennom sine erfaringer på TikTok. Det siste analysekapittelet tar for seg barn, foreldre og TikTok. I møter med foreldre om sin bruk av TikTok trekker barna veksel på forståelser av barn som sårbare og med behov for beskyttelse, eller barn som selvstendige og autonome individer, ut fra hvilke mål de ønsker å oppnå med sin TikTok-bruk.

In this thesis I explore children's sensemaking and identity-production on the social media application TikTok. Starting from children's own perspectives, I analyze how children construct themselves and others through their TikTok usage. The empirical material consists of seven semi-structured research-interviews with seven children between the ages of nine and thirteen. For the analysis I use a discourseanalytical approach and the concepts of interpretative repertoires, subjectpositions and ideological dilemmas as analytical tools. The theoretical framework draws on inspiration from discursive psychology, gender studies and childhood studies. The analysis consists of three chapters, where each chapter sheds light on different contexts where meetings between children and TikTok occur. The first chapter of the analysis centers on how children produce themselves in connections with TikTok. I find that the children draw on ideas of what it means to be an authentic and good person, to be true to oneself and stand up for what you believe in. In some of these ideals, the children actualize gender, and in others they don't. I find that the children talk about gender as if it was simple and demarked, but they do gender in ways that are ambiguous and complex. The second chapter addresses children's relationships with their peers on TikTok. I analyze how the children draw demarcations between groups, and how they claim particular affiliations to understand themselves in interaction with others. The children must deal with complex and sometimes conflicting ideals about friendship in their experiences on TikTok. The last chapter focuses on children, generation and TikTok, and explores children's stories about interactions with their parents. The children draw on understandings of children as vulnerable and in need of protection, or children as autonomous and independent, depending on what they want to achieve through their use of TikTok.