Nytt sted, nytt språk og nytt system - En kvalitativ studie av hvordan foreldre som selv er født og oppvokst i et annet land opplever å være barnehageforeldre i Norge

Abstract

Temaet for denne oppgaven er foreldreskap og foreldrerollen i en ny kulturell kontekst. Nærmere bestemt ser jeg på hvordan foreldre som selv ikke er født og oppvokst i Norge opplever det å ha egne barn i en norsk barnehage, og hva kan dette fortelle om deres forståelser av foreldreskap i en ny kulturell kontekst. Jeg ser på hvordan de snakker om barnehagens hverdagspraksiser, foreldresamarbeid, språk, kommunikasjon og fortellinger om tilpasning, forhandling og motstand. I politikken blir barnehagen omtalt som en av Norges største integreringsarenaer. Det å forske på utenlandsfødte foreldre, og få innsikt i deres fortellinger og forståelser av hvordan det er å ha barn i en norsk barnehage, vil kunne gi en innsikt i hvordan norske barnehager arbeider med det å være en av Norges fremste integreringsarenaer.

For å belyse dette temaet har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med syv foreldre som er født og oppvokst i forskjellige land i Europa og Amerika. Foreldrene er i 30-40-årene, og har nokså omfattende erfaring med norske barnehager. Deres opplevelser, fortellinger, tanker og synspunkt har blitt analysert ved hjelp av tematisk og narrativ analyse.

I det første analysekapittelet utforsker jeg hvordan foreldrene snakker om barnehagens hverdagspraksiser, og hvordan tanker om barns beste utrykker gjennom fortellinger om mat og utekultur i barnehagen. I dette kapittelet får se at mat ikke er noe enkelt knyttet til kultur, men et tema som handler om hvordan man oppdrar barnet, og hva foreldre mener er best for barn. Barnehagens krav til utetid kan også sees på som en enkel hverdagspraksis, men som kan skape usikkerhet og mange spørsmål hos utenlandsfødte foreldre.

I det andre analysekapittelet undersøker jeg temaene foreldresamarbeid, språk og kommunikasjon. Der tar jeg for meg foreldrenes fortellinger om hvordan de opplever foreldrerollen, og at språket blir en barriere for deltakelse og inkludering i barnehagens fellesskap. I studiens siste analysekapittel ser jeg på hvordan tilpasning, forhandlinger og mostand kommer til uttrykk i foreldrenes fortellinger om hverdagspraksiser og foreldresamarbeid, språk og kommunikasjon, og hvordan foreldrene forsøker å skape et godt foreldreskap ved å tilpasse seg barnehagen som system og dens regler/normer.

The theme of this thesis is parenting in a new cultural context. More closely, I assess how parent who were not born and raises in Norway experience the fact of having their own children in a Norwegian kindergarten. Little research has been done on this target group, and therefore I seek to contribute to an increased understanding in this area. I will look at how foreign-born parents talk about Norwegians kindergartens everyday practices, cooperation, language and communication, and stories about adaptation, negotiation and resistance. I find reason to believe that researching foreign-born parents and gaining insight into their stories and understandings of what it’s like to have children in a Norwegian kindergarten, could provide an indication of how Norwegian kindergartens work to achieve the goal of being one for Norway’s foremost integration arenas.

The empirical data in this thesis is based on qualitative interviews whit seven parents born and raised in countries in Europe and USA. They are between the ages of 30-40s and have good experience with Norwegian kindergartens. Their experiences, stories, thoughts and perspectives have been analyzed through a thematic and narrative analysis.

The analysis firstly I explore how parents talk about kindergartens everyday practices, and how parent’s thoughts about children’s best are expressed through stories about the Norwegian food and outdoor culture. In this chapter we will see that food is not some simply theme related to culture, but a topic that is important to raise children. The kindergarten's requirements for outdoor time can also be seen as a simple everyday practice, but which can create uncertainty and many questions for foreign-born parents.

In the second analysis chapter, I explore the topics of cooperation, language and communication. There I consider the parents' stories about how they experience the parental role, and the fact that language becomes a barrier to participation and inclusion in the community. In the study's last analysis chapter, I look at how adaptation, negotiation and resistance are expressed in the parents' stories about everyday practices and parent collaboration, language and communication. I look at how parents try to create good parenting by adapting to the kindergarten as an organization, its rules / norms and everyday practices.