| dc.description.abstract | Dette prosjektet har som formål å undersøke hvilke forståelser av transkjønn som finnes i den norske idretten. Jeg analyserer hva norske idrettsledere tenker og mener om transtematikk, og har gjennomført kvalitative intervju med norske idrettsledere fra særforbund, kretser, Norges Idrettsforbund, trenere og lag- og klubbledere.
Jeg bruker Nigel Edleys diskursanalytiske grep `fortolkningsrepertoar´ og `ideologiske dilemma´. Jeg benytter også trans-feministisk teoretiske perspektiv på idrett når jeg analyserer og diskuterer empirien i analysekapitlene, som inkluderer en forståelse av kjønn som sosialt konstruert.
Det er flere sentrale funn som presenteres i masteroppgavens tre analysekapitler. Overordnet forstås transkvinner i idrett som langt mer konfliktfylt enn hva transmenn i idrett gjør. Jeg analyserer frem fortolkningsrepertoaret «penis som provokasjon i ciskvinne-garderobe». Her finner jeg en oppfatning blant intervjupersonene om at det potensielle nærværet av en transkvinnes penis kan utløse støy i omgivelsene. Frykten for tilstedeværelsen av penis i kvinnerom innebærer at transkvinner er en potensiell trussel ovenfor ciskvinner. Jeg bruker videre ideologisk dilemma som analytisk verktøy, og presenterer hvordan intervjupersonene oppfatter inkludering av transpersoner i idrett og rettferdige konkurransevilkår som et uløselig dilemma. Intervjupersonene forstår rettferdighet i denne sammenhengen som noe som gjelder ciskvinner, da de ikke nevner hva som er rettferdig ovenfor transkvinner i idrett. Her forstår intervjupersonene transkvinner som «tidligere menn» og sterkere og fysisk bedre i idrett enn ciskvinner, og derav må ciskvinner beskyttes fra transkvinner i idrett. Videre diskuterer og analyserer jeg alternative forståelser av transkjønn som kommer til uttrykk i materialet. Jeg bruker igjen fortolkningsrepertoar som analytisk redskap og analysen og diskusjonen resulterer i repertoaret «i idrett er transkvinner kvinner». Her forstår intervjupersonene transkvinner som kvinner, og ikke som «tidligere menn» slik som empirien fra de foregående kapitlene viste. Det kommer også en oppfatning til uttrykk om at idrettspolitisk reglement ikke bestemmes på en demokratisk måte.
Jeg avslutter masteroppgaven med å legge frem forslag til politiske endringer som Norges Idrettsforbund kan gjøre. Helt avslutningsvis kommer jeg med et ønske om at det skal gjøres mer forskning på transkjønn i idrett i Norge, og spesielt transpersoners egne opplevelser i idretten. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this project is to investigate the understandings of transgender people that exist in Norwegian sports. I analyze what Norwegian sports leaders think and feel about trans topics, and have conducted qualitative interviews with Norwegian sports leaders from national federations, regional confederations, The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports, coaches and team leaders and club leaders.
In my study, I use Nigel Edley's discourse analytical approaches `interpretative repertoire´ and ` ideological dilemmas´. I also use trans-feminist theoretical perspectives on sports when analyzing and discussing the empirical data in the analysis chapters, which include an understanding of gender as socially constructed.
There are several key findings that are presented in the master's thesis' three analysis chapters. Overall, trans women in sports as a topic is understood as far more conflict-ridden than that of trans men in sports. I analyze the interpretative repertoire «penis as a provocation in cis women’s wardrobe». Here, I find an opinion among the interviewees that the potential presence of a trans woman's penis can trigger distruption. The fear of the presence of the penis in women's rooms implies trans women as potentially threatening to cis women. Then, I use ideological dilemma as an analytical tool, and present how the interviewees perceive the inclusion of transgender people in sports and fair conditions of competition as an unsolvable dilemma. The interviewees understand justice in this context as something that applies to cis women, as they do not mention what is fair to trans women in sports. Here, the interviewees understand trans women as «former men» and as stronger and physically better in athletes than cis women, and hence cis women must be protected from trans women in sports. Later, I discuss and analyze alternative understandings of transgender people that are expressed in the data material. Again, I use interpretative repertoire as an analytical tool and the analysis and discussion result in the repertoire "in sports trans women are women". Here, the interviewees understand trans women as women, and not as "former men", as the empirical evidence from the previous chapters showed. There is also an opinion that sports policy regulations are not determined in a democratic way.
I conclude the master's thesis with proposals for political changes that The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports can make. Finally, I present a proposal that more research should be done on transgender people in sports in Norway, and especially transgender people's own experiences in sports. | |
