Sårbarhet og menneskeliggjøring. En symbolanalyse av Zanele Muholis fotografier.
Description
Full text not available
Abstract
I dette masterprosjektet analyserer jeg hvordan symbolikk knyttet til kropp i Zanele Muholis fotografier, bidrar til fotografienes politiske budskap. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er et utvalg av Muholi sine fotografier. Jeg analyserer (1) fotografier som tematiserer sårbarhet og vold, (2) portretter, og (3) fotografier av det fargede, lesbiske paret. I analysen bruker jeg symbolanalyse, med denotasjon og konnotasjon som analytisk grep. Det teoretiske rammeverket for prosjektet, bygger på Jorun Solheims teori om kroppen som symbolsk univers, sammen med hennes forståelse av den symbolske forestillingsverdenen som innrammer kjønnene. Videre bruker jeg Judith Butlers begreper om dehumanisering, sorg og sårbarhet, i tillegg til teori om diskurs og subjektposisjoner. Et gjennomgående funn i analysen av fotografiene, er menneskeliggjøringen av fargede, skeive, kvinner og transmenn. Symbolikken i de fotograferte kroppene, avslører den kulturelle, diskursive kampen om rammene for hva en farget kvinne eller transmann får lov til å være. Volds- og sårbarhetsfotografiene viser frem umenneskeliggjøring av den maskuline, lukkede og skeive kvinnen/transmannen, mens portrett- og parfotografiene igjen bidrar til menneskeliggjøring av de samme individene. Analysen viser også at symbolikken i portrettene, og parfotografiene bidrar til en omkoding av symbolsk maskulinitet og femininitet. De portretterte kvinnene og transmennene fremstår sterke, og maskuline, noe som bryter med det tradisjonelle komplementære kjønnssystemet. Hos parene er den komplementære maskuline og feminine symbolikken nærmest fraværende. I stedet finner jeg en likeverdighetssymbolikk hvor maskuliniteten og femininiteten finnes hos begge partene i paret. Det politiske budskapet i denne symbolikken dreier seg om en form for dekonstruksjon av det heteronormative og kjønnskomplementære systemet, hvor maskulinitet og femininitet fremstår som noe som kan tas av og på og benyttes av alle uansett kjønn. Slik bidrar fotografiene til å skape en motdiskurs, som utfordrer heteronormativitet og komplementære kjønnsstrukturer, og gjennom fotografiene visualiseres alternative og skeive subjektposisjoner med et positivt fortegn, som kan bidra til å gi fargede og ikke fargede skeive, kvinner og transmenn en forbedret selvopplevelse.
In this master's thesis, I analyse how bodysymbolism in Zanele Muholi's photographs contribute to the photographs' political message. The empirical basis for the thesis is a selection of Muholi's photographs. I use (1) photographs that thematize vulnerability and violence, (2) portrait photographs from the portrait series "Faces and phases" and (3) photographs that thematize the coloured, lesbian couple.In the analysis, I use symbol analysis, with denotation and connotation as an analytical tool. The theoretical framework is based on Jorun Solheim's theory of the body as a symbolic universe, together with her understanding of the symbolic imaginary world that frames the sexes. I also use Judith Butler's concepts of dehumanization, grief and vulnerability, as well as discourse theory and subject position.A recurring finding is the humanization of coloured, queer, women and transmen, and how symbolism, associated with the photographed bodies, reveals the cultural, discursive struggle for the framework off what a coloured woman or transman is allowed to be. The photographs of violence and vulnerability show the dehumanization of the masculine, “closed” queer woman/transman, while the portraits and couple photographs do the opposite, in that they humanize the same individuals.Furthermore the analysis show that the symbolism in the portraits and the couple photographs contribute to a transcoding of symbolic masculinity and femininity. The portrayed women and transmen appear strong and masculine, which breaks with the traditional complementary gender system. The complementary masculine and feminine symbolism is almost absent in the couples. Instead, I find a symbol of equality where masculinity and femininity are found in both partners. The political message in this symbolism is about a form of deconstruction of the heteronormative and gender-complementary system, where masculinity and femininity appear as something that can be taken on and off, and used by everyone regardless of gender. In this way, the photographs contribute to creating a counter-discourse, which challenges heteronormativity and complementary gender structures, and through the photographs, alternative and queer subject positions are visualized in a positive light, which can help give coloured and non-coloured queer women and trans men an improved self-experience.