Forhandling om likeverd i et av verdens mest likestilte land. En analyse av (u)mulige subjektposisjoner for skeive kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan skeive kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn opplever og forstår sin posisjon i det norske samfunnet, og hvordan ulike diskurser påvirker dette. Norge har et uttalt mål om likestilling for alle borgere, men til tross for bred enighet om verdier som frihet, likhet og rettferdighet, vil det kunne være uenighet om hva likestilling er, hvordan dette oppnås og - ikke minst - hvem som tillates å definere dette. Det empiriske grunnlaget i oppgaven er kvalitative intervjuer med seks kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn som definerer seg som skeive for å høre deres erfaringer, meninger og perspektiver sentrert rundt temaet likestilling i Norge. I analysen bruker jeg diskurspsykologi og subjektposisjoner som analytisk grep, og et teoretisk rammeverk som bygger på interseksjonalitet, minoriserings- og majoriseringprosesser og rasialisering. Jeg undersøker hvordan ulike diskursive praksiser skaper utfordrende posisjoner i samfunnet for skeive kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Jeg ser også på hvordan de selv, gjennom ulike diskurser, skaper nye mulige subjektposisjoner. De tre analysekapitlene viser hvordan diskursive praksiser og prosesser både skaper likhet og inkludering, og annethet og ekskludering. Diskurser i det norske samfunnet skaper og opprettholder noe og noen som normen, og andre som annerledes - forstått som underordnet og problematisk. Et gjennomgripende funn i studien er hvordan synlig forskjell i form av melaninrik hudfarge overskygger og dominerer skeive kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn sine opplevelser i det norske samfunnet sammenlignet med andre potensielt forskjellsskapende dimensjoner. Dette viser seg også i (hvite) skeive miljøer der stereotypiske antakelser om «de etniske andre» gjør at skeive med etnisk minoritetsbakgrunn ikke fremstår som troverdige LHBTIQ-personer. Analysen viser samtidig hvordan informantene gjennom språket utfordrer og forhandler frem nye subjektposisjoner. Gjennom å bryte opp og yte motstand mot enkelte problemrepresentasjoner viser de samtidig at muligheten til lik deltakelse i det norske samfunnet fordrer en forhandling om hva likestilling skal bety. De argumenterer for at forskjeller som hudfarge, religion eller seksualitet ikke bør gjøres til forskjeller som begrenser mulighet til likeverd og likestilling. Informantene snakker frem en virkelighet der problemet ikke ligger i forskjellene mellom oss, men i diskurser og strukturer som gjør enkelte forskjeller som hudfarge, kjønn eller seksualitet til betydningsfulle forskjellsmarkører som gis negative fortegn. Analysen viser på den måten en kamp om diskursen og en kamp om plass til å delta i samfunnet på like vilkår.

In this master's thesis, I investigate how queer women with ethnic minority backgrounds experience and understand their position in Norwegian society, and how this is affected by different discourses. Norway has a stated goal of equality for all citizens, and despite broad agreement on values such as freedom, equality and justice, there may be disagreement about what equality is, how it is achieved, and - not least - who is allowed to define this. The empirical basis of the thesis is qualitative interviews with six women with ethnic minority backgrounds who define themselves as queer, and the goal is to document their experiences, opinions and perspectives centered around the topic of equality in Norway. In the analysis, I use discourse psychology and subject positions as an analytical approach, and a theoretical framework based on intersectionality, minorization and majorization processes, and racialization. I examine how different discursive practices create challenging positions in society for queer women with ethnic minority backgrounds. I also look at how they themselves, through different discourses, create new possible subject positions. The three analysis chapters show how discursive practices and processes create both equality and inclusion, and otherness and exclusion. Discourses in Norwegian society create and maintain something and someone as the norm and others as different - understood as subordinate and problematic. One of the key findings is how visible differences in the form of melanin-rich skin color overshadow and dominate the experience of queer women with ethnic minority backgrounds in Norwegian society, compared to other potentially difference-creating dimensions. This is also evident in (white) queer environments where stereotypical assumptions about "the ethnic others" mean that queer persons with ethnic minority backgrounds are not deemed as credible LGBTIQ people. The analysis also shows how the informants, through language, challenge and negotiate new subject positions. By breaking up and resisting certain problem representations, they also show that the possibility of equal participation in Norwegian society requires a negotiation of what equality should mean. They argue that differences such as skin color, religion or sexuality should not be made into differences that limit the possibility of equality. The informants describe a reality where the problem is not in the differences between us, but in discourses and structures that turn variables such as skin color, gender or sexuality into significant indicators of difference, with negative weight. The analysis thus shows a struggle for discourse and a struggle for space, to participate in society on equal terms.