De andre gründerne. Hvordan konstrueres kvinnelig gründerskap?

Abstract

Nye bedrifter og teknologier er viktig for vår samfunnsøkonomiske utvikling. Det er menneskene som starter virksomheter som bidrar til å forme vår hverdag, våre behov, teknologien vi bruker, og den verdenen vi bor i. I Norge er gründeryrket et mannsdominert felt. Lave kvinneandeler blant gründere beskrives som en samfunnsutfordring som norske styresmakter ønsker å angripe.

Denne oppgavens hensikt er å undersøke hvordan kvinnelig gründerskap konstrueres i næringspolitikken, av virkemiddelapparatet, og av kvinnelige gründere selv. Oppgaven undersøker hvordan kvinnelig gründerskap blir konstruert gjennom forestillinger fra virkemiddelapparatet, med vekt på Innovasjon Norge. Oppgaven ser også nærmere på hvordan Regjeringen konstruerer kvinnelig gründerskap gjennom næringspolitiske tiltak ment til for å øke antall kvinnelige gründere. Dette blir sett på gjennom hvordan Regjeringen posisjonerer kvinner i forhold til menn. Til slutt undersøkes også informantenes egne konstruksjoner av yrket sitt gjennom deres historier og erfaringer knyttet til det å være kvinne i et mannsdominert felt.

Oppgavens metodiske tilnærminger innebærer dybdeintervjuer med fem kvinner i gründermiljøet, hvor fire av dem er gründere, og en i kjerneteamet til en fersk oppstartsbedrift. Det har også blitt benyttet dokumentanalyse på Regjeringens Handlingsplan for kvinnelige gründere, og deler av Menon Economics sin Rapport om kvinnelig entreprenørskap i Norge. Oppgaven benytter et STS-perspektiv, og undersøker problemstillingen ved bruk av scriptteori, i tillegg til et sosialkonstruktivistisk kjønnsperspektiv.

Denne masteroppgaven viser at konstruksjonen av kvinnelig gründerskap fra Regjeringen og virkemiddelapparatets side er preget av en mannlig norm. Kvinnelige gründere scriptes som en gruppe som trenger mer kunnskap, kompetanse, hjelp, og flere rollemodeller. På denne måten måles de alltid opp mot mannlige gründere sine prestasjoner, og må følge et bilde av gründerskap som vekstorientert, innovativt og hardt. Informantene viser seg derimot å konstruere kvinnelig gründerskap på ulike måter, men nevner sjelden kjønn som en avgjørende faktor for deres karriere. Det kommer likevel frem en del paradokser knyttet til kvinnelig gründerskap hos alle disse aktørene, noe som viser hvor komplekst kjønnstematikken i gründermiljøet kan være.

New ventures and technologies are important for the societal development. Entrepreneurs contributes to shaping our everyday lives, our needs, the technologies we use and the world we live in. Entrepreneurship is a male-dominated field in Norway. A low percentage of female entrepreneurs is considered a societal challenge, which the Norwegian government aims to fix.

The purpose of this thesis is to examine how female entrepreneurship is constructed by the policy implementation system, the Norwegian government, and by female entrepreneurs themselves. This study examines the construction of female entrepreneurship through assumptions from the policy implementation system, with focus on Innovation Norway. We also examine how the Norwegian government construct female entrepreneurship through business policies which intends to increase the percentage of female entrepreneurs. Lastly, the participants of this study have shared their own stories and experiences of being a woman in a male-dominated field. These stories will be presented to show how female entrepreneurs themselves construct their own profession.

The methodological approach of this study involves interviews with four female entrepreneurs, and one participant who entered a startup business at an early stage of business development. This study also relies on document studies of business policy from the Norwegian government. The document which is used is an action plan for female entrepreneurs. The second document that will be presented is a report of female entrepreneurs in Norway. An STS-perspective has been used to examine the research question, with emphasis on script theory, in addition to a social constructionist approach to gender.

This study shows that the policy implementation system and the Norwegian government has a construct of female entrepreneurship which is characterized by a male norm. Female entrepreneurs are scripted as a group in need of more knowledge, help and role models. Because of this male norm, women are measured against male entrepreneurs and their achievements. The participants in this study show signs of different constructions of their own profession. They rarely mention gender as a crucial factor to their career, but there are a lot of variety between the participants. Lastly, this study also reveals different paradoxes in relation to female entrepreneurship, which is found with all the actors analyzed. These paradoxes are a sign of how complex gender and entrepreneurship can be.