Prioritere arter - eller prioritere menneskelige interesser? En kvalitativ studie av ordningen med prioriterte arter og hvordan den påvirkes av demokratiske prosesser

Abstract

Tap av biologisk mangfold er et globalt miljøproblem som det internasjonale samfunnet prøver å finne løsninger på. Bernkonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen er blant noen av de internasjonale tiltakene for forhindre dette tapet. I 2009 fikk Norge en ny lov, naturmangfoldloven, som blant annet skulle imøtekomme disse konvensjonene. I denne sammenhengen opprettet myndighetene et av det strengeste vernet i norsk forvaltningshistorie - ordningen med prioriterte arter. Ordningen består i dag av 13 truede arter som har fått status som prioritert art, men for svarthalespoven var prioriteringen kortvarig, da myndighetene valgte å avprioritere den sørlige underarten. Bakgrunnen for avprioriteringen var det høye konfliktnivået på Jæren, der arten tilholder. Etter erfaringer med ordningen, endret myndighetene strategi i hvordan ordningen med prioriterte arter skulle fungere. Hvordan ordningen skal fungere og hvordan truede arter prioriteres, blir avgjort ved demokratiske prosesser gjennom høringsrunder og innspillsrunder.

Denne oppgaven har som hensikt å undersøke på hvilken måte ordningen med prioriterte arter påvirkes av demokratiske prosesser, og hvilken påvirkningskraft involverte aktører har i denne prosessen. Oppgaven ser nærmere på hvordan ordningen har blitt konstruert gjennom demokratiske prosesser, men også hvordan arter velges ut til prioritering. Metodiske tilnærminger som er blitt brukt til denne masteroppgaven er intervju og dokumentanalyse, hvor det hovedsakelig har blitt brukt politiske dokumenter som Norsk offentlig utredningsrapport, Odelstingsproposisjoner, høringsinnspill og debattinnlegg. STS-perspektivene som er blitt brukt for å undersøke oppgavens problemstilling nærmere er ANT, translasjon, innramming, styringsteknologi og kammermodellen.

Denne masteroppgaven viser at bak de politiske tiltakene til ordningen, er det et stort aktør-nettverk som involveres i en demokratisk prosess. Oppgavens tre analysekapitler tar for seg ordningen gjennom tre faser. I første fase ser vi at det er mange aktører som involveres i utarbeidelsen av naturmangfoldloven og ordningen, og begrepet økologisk funksjonsområde rammes ulikt inn av forskjellige aktører. Dette får konsekvenser i neste fase, som viser til eksempelet med avprioritering av svarthalespoven. Avprioriteringen tydeliggjør at ordningen påvirkes av næringsaktører, men også av naturen. I fase tre ser vi at erfaringer med ordningen gjør at det blir et skifte i hvordan myndighetene velger ut arter til prioritering. Ut fra disse funnene konkluderer oppgaven med at det er mange aktører som involveres i en slik ordning, og samfunnsmessige verdier får mest å si i de tilfellene som blir belyst i denne oppgaven.

Decrease of biodiversity is a global environmental problem that the international social is now trying to figure out how to solve. The Berne Convention and Convention on Biological Diversity are some of the international measures to prevent biodiversity loss. In 2009 the Norwegian government passed a new law, the Nature Diversity Act, to accommodate these conventions and consequently created the strictest protection in the history of management – the Species Prioritization Schemes. Currently, the scheme consist of 13 threatened species with the status as a priority species. The Black-Tailed godwit only held this protection briefly, until the government chose to reverse the priority of the southern subspecies after 4 years. The reason was because of the high conflict level in the area at Jæren, where the subspecies resides. After some experiences with the scheme, the government changed the strategy on how the scheme would work. How the scheme will work and how threatened species are chosen, is done throughout democratic processes, with hearings and inputs. The aim of this thesis is to study in what way the scheme is influenced by these democratic processes, and what influence the involved actors have in these processes. The thesis will investigate how the scheme has been constructed by democratic process, but also how species are prioritized. The methodological approach for this thesis is interviews and document studies mainly consisting of political documents, such as Official Norwegian Report, propositions, hearings and debate. The STS-perspective that have been used to examine the thesis issue are ANT, translation, framing, governmental technologies and the parliament of things. The thesis demonstrates that behind every political measure exists an extensive network of actors involved in the democratic process. The three analytical chapters of the thesis will delve into three phases of the scheme. In the first phase we will see that many actors are involved in the preparation of the Nature Diversity Act and the scheme and that the different actors frame the term habitat/extent of occurrence differently. This has qonsequenses in the next phase as the example of Black-tailed godwit illustrates. The de- prioritizing clearly shows that the scheme is influenced by actors within agriculture, but also by the Nature. In the third phase we will see that experience with the scheme causes a change in how the government prioritizes. From these findings, the thesis concludes that there are many actors involved in this kind of scheme and that societal values are more prioritized in the examples illustrated in this theses.