Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKristensen, Guro Korsnes
dc.contributor.advisorRingrose, Priscilla
dc.contributor.authorSivertsen, Mia Kristinsdatter
dc.date.accessioned2021-09-24T18:30:27Z
dc.date.available2021-09-24T18:30:27Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55926930:21979609
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781810
dc.description.abstractFormålet med denne masteroppgaven er å bidra til et innblikk i barnehagelæreres forståelser av kjønn. Kvalitative intervjuer med åtte barnehagelærere utgjør mitt materiale, som gjennom tematisk analyse deles inn i tre analysekapitler. Det første analysekapittelet omhandler styringsdokumentenes innhold og ulike betydning for barnehagelærerne. I følge barnehagens verdigrunnlag skal barnehagen «fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn» (Utdanningsdirektoratet, 2017). Har barnehagelærernes forståelser av begreper om kjønn betydning for utøvelsen av yrkesrollen? Blir verdigrunnlaget forstått likt, og hva prioriteres? Analysekapittel to viser hvordan ulike forståelser av kjønn trer frem i fortellinger om barnehagelærernes egen rolle og yrkesansvar. Temaet kjønn i barnehagen er stadig dagsaktuelt - og min analyse vil vise at dette i stor grad handler om menn i barnehagen. Et mål om 20% mannlige barnehageansatte ble lagt frem av Barne- og familiedepartementet i 1997 (Barne- og familiedepartementet, 1997). I 2019 var antallet mannlige barnehageansatte på 11,9% (Statistisk Sentralbyrå, 2019). Barnehagen kan altså fortsatt regnes som et «kvinneyrke». De mannlige barnehagelærerne forteller om sin egen rolle og betydningen av å være mann i barnehagen. De kvinnelige trekker også frem menn i barnehagen som et tema de er engasjert i, og viser ulike forståelser av hvorvidt - og hvorfor - det anses som viktig med flere menn i barnehagesektoren. Analysekapittel tre gjør rede for barnehagelærernes forståelser knyttet til kjønn i barns hverdag. Om ulike kjønnsuttrykk, språkets makt i samtale om kropp og kjønn, samt hvordan barn utfordrer, men også reproduserer kjønnsroller. Sett i lys av teorier om ulike kjønnsforståelser kan denne studien bidra til å belyse barnehagelærernes forståelser av kjønn i barnehagen.
dc.description.abstractThe purpose of this master thesis is to gain insight into the different understandings of gender among preschool teachers. To achieve this I have qualitative interviews with eight preschool teachers centered around topics that are analyzed in the thesis’ three analytical chapters. In the first analytical chapter I look at central governing documents, both in regard to what they say and also how much emphasis the preschool teachers put on them. According to the basic values of Norwegian preschools they are supposed to «promote equality and equal opportunities regardless of gender, disabilities, sexual orientation, gender identity and expression, ethnicity, culture, social status, language, religion and spirituality» (Utdanningsidrektoratet, 2017, authors translation). Does the preschool teachers’ understanding of terminology regarding gender impact the way they conduct their work? Are the basic values understood in the same way by all, and what gets prioritized? The second analytical chapter shows how different understandings of gender show up in the preschool teachers anecdotes about their own role and professional responsibilities. There is a lot of talk about gender amongst employees in preschools, and my analysis will show that this is mainly a question about male employees in preschools. The Department of children and family set a goal of 20 percent male employees in 1997 (Barne- og familiedepartementet, 1997). In 2019 the share of male employees in Norwegian preschools was 11,9% (Statistisk Sentralbyrå, 2019). Preschools can in other words still be seen as a female dominated workplace. The male preschool teachers talk about their own roles and the importance of male teachers. The female preschool teachers also puts emphasis on male preschool teachers as something they’re preoccupied about, and shows different understandings as to whether and why it’s important with more men in Norwegian preschools. In the third and last analytical chapter I look at the preschool teachers' understanding of gender in their day to day work with the children. I look at different ways of expressing gender, the power of language when talking about gender and the body, and also how the children themselves challenge, but also reproduce, gender roles. In light of current and past theories of gender understanding, this thesis could contribute to throw light on preschool teachers' understanding of gender in the preschool.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleDet er ikke noen rosa krok her
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel