Så nær, men likevel så fjern. En studie av ungdom med flyktningbakgrunn sin opplevelse av egen skolehverdag.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan en samlokalisering av grunnskoleopplæring for unge voksne med flyktningbakgrunn (GS-elever) og en ordinær norsk videregående skole oppleves av GS-elevene, og hvorvidt det har ført til økt kontakt mellom de to elevgruppene. Oppgaven baseres på et feltarbeid hvor både intervju- og observasjonsdata inngår, hovedsakelig med GS-elever, men også norske vgs.-elever. Datamaterialet presenteres i 3 analysekapitler, hvor jeg har en diskursanalytisk tilnærming. Begreper som subjektivitet, ‘minorisering’ og mannlighet/maskulinitet er sentrale.

I det første analysekapitlet undersøker jeg hvordan GS-elevene omtaler seg selv og andre sin posisjon i forhold til øvrige elever på skolen. Dette har framstått som særs relevant og gjeldende for elevene, både under intervju, men også mer uformelle samtaler. Det første temaet viser hvordan GS-elever forstår seg selv i forhold til øvrige elever på skolen. Det framkommer et tydelig ønske om kontakt fra GS-elevene, men dette virker å forbli et ønske for øyeblikket. Samtidig kommer takknemlighet og ydmykhet til uttrykk over at det nå er større muligheter for økt kontakt enn tidligere. Til sist i kapitlet diskuterer jeg med utgangspunkt i elevenes berettelser hvorvidt kontakten har økt etter samlokaliseringen, hvilket var et av hovedformålene med denne nye organiseringen.

I analysekapittel to undersøker jeg hvordan kjønn spiller inn for GS-elevenes egenopplevelse av skolehverdagen. Her analyserer jeg fram ulike former for mannlighet, og hvordan disse kommer til uttrykk både gjennom utsagn og handling på skolen. Det kommer fram at skolehverdagen preges av det jeg omtaler som en maskulin autoritetskamp, hvor det handler om posisjonering av seg selv og andre i et mannlig hierarki i klassen. Et viktig funn i dette kapitlet er at slik oppførsel og konkurrende holdninger overfor hverandre på en og samme tid både kan være en måte å utrykke trygghet på, men også mistillit og manglende trygghet overfor klassekamerater.

I det siste analysekapitlet diskuterer jeg GS-elevene sine framtidsplaner etter endt grunnskoleopplæring. Her viser jeg tre ulike eksempler, hvor valgene er både kjønnstradisjonelle- og utradisjonelle, og at bakgrunnen for disse valgene varierer. Dette begrunnes med et ønske om å synliggjøre mangfold og variasjon innenfor en sammensatt gruppe, som ofte omtales som mer homogen og ensidig enn det som kommer til syne her. Ofte blir denne elevgruppen redusert til statiske tall som omhandler fullførelse, og hvorvidt de tar høyere utdanning, eller ikke, etter videregående. Jeg ønsker å løfte fram individene bak tallene, og vise at det er sammensatte grunner til hvorfor veien videre for elevene kan ende opp med å bli slik den blir.

In this thesis I examine how merging primary education for young adults with background as refugees (GS-students) and an ordinary Norwegian upper secondary educational program together, is being experienced by the GS-students, and whether it has led to increased contact between the two groups of students. The study is based on a fieldwork, where both data from interviews and observations are included. It is mainly based on data concerning GS-students, but Norwegian students has also been included. The data is presented in three analytical chapters, where my approach is a discourse analysis where central terms such as subjectivity, ‘minoritising’ and maleness/ masculinity are being applied.

In the first analytical chapter I examine how the GS-students are talking about themselves and others position in relation to other students at school. This appears as particularly relevant and current for the students, both during the interviews and informal conversations. The first theme that I discuss is how GS-students understand themselves in relation to other students. It emerges a distinct wish of contact among the GS-students, but it seems to remain as a wish for now. It also appears expressions of gratitude and humility due to better opportunities for an increased contact, as to what is used to be. Third, I will also with basis in the students’ tales discuss whether the contact has increased because of the merging together, as this was one of the main reasons for this new organizing.

In the second analytical chapter I examine the importance of gender, in the students experience of their everyday school life. I am visualizing different forms of maleness, established by me, and how these are being expressed through both verbal phrases and actions at school. It appears that the everyday school life is being characterized as a masculine fight of authorities, where positioning of themselves and others in a male hierarchy is present. There will be highlighted that this kind of behavior and competitive attitude towards others, can be considered as a way of expressing both emotional security and distrust, at the same time.

In the last analytical chapter, I am discussing the future after the primary education is completed for the GS-students. Three different examples are presented, where both typical and atypical choice of education, considering gender, and the backgrounds of these choices are being examined. These are included to show the variation and diversity within a composed group of people, who too often are being referred to as more unilateral and homogenous, than what my study shows. This group of students is often being reduced to numbers in statistics in relation to completion or not in education, in and after high school. With this thesis I wish to highlight the individual stories and tales that goes further beyond statistic numbers and contribute to an extended understanding in why these statistics, and these students’ future could end up being like it does.