Krenkelse og identitet i offentlig debatt

Abstract

De siste årene har begrepet «krenkelse» i økende grad blitt brukt i offentligheten, da ofte koblet opp mot identitet og tematisering av samfunnsstrukturell diskriminering av grupper i samfunnet. «Krenkelsen» har vekket reaksjoner, og trekkes av enkelte frem som utfordrende for den politiske debatten. Her blir blant annet identitetsfokuset som assosieres med krenkelsen beskrevet som splittende og emosjonelt. Oppgaven vil undersøke om krenkelse slik den fremstår i norsk offentlig debatt kan forklares gjennom sosialpsykologiske teorier om identitet. Det vil her trekkes frem tre teorier som omhandler sosial identitet: symbolsk interaksjonisme, sosial identitetsteori og posisjoneringsteori. Teoriene brukes for å se nærmere på hvordan en kan forstå opplevelsen av selve krenkelsen, og dermed også spenningen som oppstår mellom debattanter i krenkelsesdebatten og de normative slutningene som assosieres med krenkelsen. Teoriene kan til en viss grad gi forklaringer på debatten om krenkelse, og da spesielt hvordan ulik forståelse av verden kan føre til splittelse og konflikt. Det teoriene ikke dekker godt nok er det emosjonelle aspektet ved krenkelsen og hva det tilfører debatten.

In recent years, the Norwegian term "krenkelse", or offence in English, has increasingly been used in the Norwegian public discussion, often linked to identity and the thematization of socio-structural discrimination of groups in society. "Krenkelse", and its close association to victimization, has provoked reactions and has been mentioned by some as challenging for the political debate. The identity focus connected to “krenkelse” has been criticized as being emotional and creating division between groups. The thesis will examine whether “krenkelse”, as it appears in the Norwegian public debate, can be explained through social psychological theories of identity. Three theories of social identity will be highlighted here: Symbolic interactionism, social identity theory and positioning theory. The theories are used to explore how one can understand the experience of “krenkelse”, and thereby explore the tension that arises between participants in the political debate and also the normative conclusions associated with “krenkelse”. The theories can to a certain extent provide perspectives on the debate around “krenkelse” and through differences in social understanding explain division and conflict that may arise in the debate. What the theories do not highlight is the emotional aspect of the “krenkelse” and how it influences the debate.